Not normal

Kapittel 4

Et år siden

Jeg er på vei hjem fra en fest edru. Klokka er halv tolv men jeg er ikke redd jeg har bodd her hele livet og vet hver minste krikk og krokk i området innen en kilometer hver vei. Plutselig står Jacksons tvillingene foran meg. Jeg prøver å løpe men beinene mine er som smurt til bakken. Jeg klarer ikke røre meg. Ikke snakke engang. Plutselig drar Emmett meg bort til en busk. Jeg vet ikke hva som skal skje men får å være ærlig liker jeg det ikke. Plutselig begynner han og dra av meg alle klærne helt til jeg er kliss naken. Plutselig kjenner jeg noe stort gå inn og ut av meg det gjør jævlig vondt ikke som når Sam gjør det. Dette er anderledes. Jeg begynner å stønne. Rett etterpå dytter han meg ned på knærne, så dytter han den store, men deilige pikken sin inn i munnen og begynner å gynge fram og tilbake. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Plutselig stopper han. Jeg blir lettet. Han bytter plass med Edward som dytter meg ned på bakken så jeg ligger på ryggen. Emmett sprer bena mine så Edward bare kan stikke den inn, noe han gjør. Dette er mye være enn i stad og jeg skjønner fort at dette bare er starten.

De klemte hardere og hardere på puppene mine og slikker meg i tissen. De finner fram tau og knytter tauet rundt hendene og armene mine og tar den andre enden og knytter den fast i en stolpe som om det er et stripe show. Plutselig kom en gutt bort til oss, slo vekk Emmett og Edward og la jakke sin rundt meg. Etter det ringer han politiet ser det ut som for fem minutter senere kom de. Først ringte de hjem til mamma og pappa og etter det til foreldrene til Emmett og Edward. Plutselig er han borte og jeg rakk ikke si takk engang. Etter det tok mamma og pappa å kjørte meg hjem. På veien sovnet jeg.

Nåtiden

"Sofelia, hører du meg eller," spør mamma. "Hææ," sier jeg uforstående. "Jeg har prøvd å få tak i deg i en time, og vi rakk ikke å dra på badeland fordi de nettopp stengt," sier mamma oppgitt. "Unnskyld jeg tenkte på det som skjedde for et år siden," sier jeg unnskyldende. "Det går bra, var det på grunn av fru Jacksons," spør mamma. Jeg nikker. "Hvor er hun foresten," spør jeg. "Hun gikk," sier mamma. "Hvorfor det," spør jeg. "Jeg vet ikke men kanskje det var fordi du bare sto der og så dø ut mens du fikk rykninger," sier mamma. "Så det veldig ille ut," spør jeg mamma. "Litt," sier mamma. Jeg sukker. "Kan vi dra hjem nå," spør jeg. "Jada, vi kan dra hjem," svarer mamma. "Yes," sier jeg glad.

På vei hjem snakker vi om alt mellom himmel og jord. Mamma er en man kan snakke med om alt. Hun spør om jeg har sakt til Sam at jeg flytter. Men det har jeg ikke gjort. Fordi jeg tenkte at jeg skulle ta han med på en romantisk restaurant og fortelle det der. Mamma skjønner at jeg vil gjøre det til noe romantisk som begge vil huske som et gått minne.