HIM...?

7

Skyggen på gulvet blir større og større, jeg kan kjenne hjertet mitt banke i et raskt tempo og hele kroppen min blir fylt med adrenalin. Det er mørkt, men jeg kan se at skyggen er fra en mann. Enten er det fra Marcus, Alexander, eller enda verre, faren til Alexander!!! Et lite hyl blir sluppet ut av munnen min, når jeg ser skikkelsen komme løpende mot meg. Av ren skrekk lukker jeg øynene og venter på å få ett slag i ansiktet, men i stede skjenner jeg to varme armer som legger seg rundt kroppen min. Så blir lyset på romme skrudd på. Jeg ser Mona ved lysbryteren, hun ser alvorlig ut, men samtidig veldig lettet. Jeg drar meg fra mannen som klemmer meg og ser at det er Marcus. Så klart var det han som klemte meg og ikke Mona, for det har alltid vert han som er den mest emosjonelle personen, det er alltid han som feller en tåre først. "Kan noen for f**n fortelle meg hva som nettopp skjedde!!" roper jeg ut, og jeg kan se at både Marcus og Mona skvetter litt av ropingen. Begge to setter seg på sengekanten. "Du må love meg å tro på alt det vi sier, og ikke tenk på å si det til noen andre! Er det oppfattet?" sier Marcus i en bestemt tone. Jeg er helt utmattet til å si noe, så jeg rister hodet mitt opp og ned som svar. " Du har vel lest at varulver er en myte, vel det er de ikke, og det var en varulv som du så kom løpende mot meg i dag" starter Marcus. "Vi har prøvd å holde dette hemmelig for deg, for det mindre du vet, jo bedre er det for deg. Men etter det som du så i dag, er du nødt til å få vite sannheten" Hvordan i huleste kan Marcus og Mona vite om dette? Alt  de har gjort er jo å sitte i et kontor hele dagen lang! "Hvordan kan dere vite om dette da, og pleas ikke lyv til meg" jeg høres desperat ut når jeg stiller dette spørsmålet, men kom igjen,  de fleste ville ha vært det! Etter litt venting og en mengde blikkontakt mellom Mona og Marcus, sier endelig Mona noe. "Det er ikke alt som vi har fortalt deg om livene våres Dina" starter Mona. Så klart har dere ikke det da smart ass, selv jeg forstår at det er noe som mangler her! "Vi jobber ikke på et kjedelig kontor, vi er varulv jegere.Jobben vår er å drepe varulver og passe på at de ikke kommer til skade for menneskene" hun stopper opp for å gi meg tid til å tenke over hva hun nettopp sa. Hva var det hun nettopp sa, jager de etter de monstrene der! Denne dagen her blir bare verre og verre. "Så i går Marcus kom hjem med blåveis og blod over hele kroppen, det var egentlig fra en varulv?" "Ja det var det" svarer han. ""Men hvorfor vil dere holde på med dette, drepe overnaturlige skapninger, det er jo helt på tryne. Hvorfor vil dere risikere livet deres på dette her, aner dere hvor mye jeg vil slite hvis dere drar fra meg. Selv om dere er mye borte, trenger jeg å se dere en gang i blant" de ser begge sjokka ut etter reaksjonen min. Det at varulver ble slik en liten det i klagen min. "Jobben vår er så viktig, vi kan ikke bare slutte" svarer Marcus. Det er alt jeg får, dette blir vanskelig. "Kan dere ikke trene meg slik at jeg kan bli med dere da? Jeg har det som trengs, jeg er rask, sterk og kan kampteknikker" sier jeg optimistisk. "Men har du noen gang skutt med en pistol? Har du noen gang vært i en ekte sloss kamp?"  spør Mona. "Nei det har jeg ikke, men det er det dere skal lære meg. Jeg har jo ingen andre ting å gjøre i livet mitt, utenom å kjede meg" de sender hverandre noen blikk, så, endelig svarer Mona: "Hvis du vil så kan du komme på en trening, da får du se hvor hardt det er" hele meg blir fullt med glede, dette er jeg virkelig klar for! "Når er det treningen starter da?" "I morgen kl.6 om morgningen blir du med oss" oj da, den hadde jeg ikke sett for meg. Ja vel, da er det bare å gjøre seg klar da.