HIM...?

5

Jeg så Marcus rett i øynene, de var alvorlige men det så fremdeles ut som om de var fulle av beskymringer. "Det, det var ingen ting Marcus" svarer jeg helt skrekkslegent, og aner ikke hvorfor det er en så big deal. "Greit det, men lov meg å alderi dra dit igjen!" seir han. "Hvorfor det, han vil meg jo ikke noe vondt" jeg vet det men hånda mi, men det er serr ingenting. Han er jo det nermeste jeg kommer en...venn. "Hva med hånden din da? Den ser veldig hoven ut" sier han. Hvor mye var det han fikk med seg a? Hørte han hva vi snakket om? " Men Marcus det med hånda går bra, det var tross at jeg som startet" oops nå snakket jeg litt for mye, nå kommer han til å vite hele hendelsen som skjedde i dag. "Kan du si meg hvorfor du skulle starte?" Ja, da er det like greit å bare si det til han da. Jeg fortalte hele historien, uten om det med at Marcus og Mona og jeg kommer på besøk. når jeg er ferdig sier han: " Vil du at jeg skal gå over til dem å snakke med han?" "Nei, det er ikke nødvendig Marcus" jeg vil jo ikke miste sjangsen på å få en venn. "Vi kommer uansett til å snakke med dem. Mona, du og jeg skal besøke dem i dag" sier han. "Greit, men pleas ikke si noe om det som har skjedd" svarer jeg. "Greit, vi drar om en time"

Jeg går opp på rommet mitt, og slenger meg på sengen min, og sovner.
Etter en time ca. hører jeg Marcus rope: "kommer du ned, vi skal besøke naboene" Shit, fort reiser jeg meg opp av sengen og ser meg selv speilet. Jeg ser jo verre ut nå enn jeg gjorde i dag tidelig. Helvete!!!! Fort tar jeg på meg en genser og en shorts. Håret rekker jeg ikke å fikse håret, så jeg bare fester det i en høy hestehale. Til slutt tok jeg fort på meg litt maskara. Og løper i full fart ned til Marcus og Mona.
"Det var på tide, vi var på vei til å dra." sier Mona når jeg kommer ned. "sorry, fikk lite søvn i natt. så jeg sovna."

Andre gang i dag, hvor jeg står foran døra til Alexander. Dette begynner å bli kleint... Marcus banker på døra. Det lager en hul lyd, som om det er et stort tommrom der inne. Det er ingen som åpner døren. Etter en stund banker Marcus på døren igjen, denne gangen mye høyere. Han banner litt for seg selv, så snur han seg. "Kom så går vi, det er ingen hjemme" sier han med en mørk og irritert stemme. Jeg ser opp i viduet i annen etasje, jeg ser noen skygger, det er jeg sikker på. "Marcus, jeg tror det er noen der oppe, jeg så nettopp en skygge" sier jeg, mens jeg peker opp der jeg så skyggen. Skyggen er der fortsatt. Med en høy stemme roper Marcus ut: "Kom ut, jeg vet at dere er der!!" Nå er jeg virkelig forvirra, hvorfor vil Marcus så indelig møte naboene? "Marcus, kom så går vi" sier Mona. Jeg ser mot henne, hun holder noe i hånden, men jeg klarer ikke å se hva det er. Så snur hun seg litt så solen reflekterer på tingen hun holder i hånden, det er noe av  metall. Det ser ut som en....kniv.

HEI<3 Sorry for at jeg ikke har skrevet noe på evigheter. Jeg har ikke hatt tid,og jeg har vært litt usikker på om jeg skal fortsette og skrive. Så det hadde vært fint om dere kunne skrive noen kommentarer. Håper at dere liker delen, jeg vet den var lit teit, men følte at jeg måtte legge ut noe.

ELISEGROTH<3