Bare venner.

Kidnapping

"NOOOORA!" Jeg snur hodet mitt brått mot enden av skolegangen.
Å nei.
"Kom fort!" Han stopper å løpe for å fange pusten sin før han fortsetter: "hun kommer vi må løpe nå!" Han peker mot dørene ut. Jeg ristet på hodet. "Hva mener du ? Hvem kommer?" Alle rundt oss følger med på hva som skjer. Hvorfor må han altid rope gjennom hele gangen? Kan han ikke komme bort til meg som en vanlig person? Jeg hører fottrinn komme raskt nedover gangen. Hva kan han ha rotet seg oppi nå? Han drar hendene irritert gjennom den svarte dusken av ustyrlig hår før han begynner å løpe mot meg.
Jeg rygger bakover. Nei, nei, nei, ikke igjen. Han kommer nærmere og jeg snur meg raskt rundt for å komme meg vekk fra ham, men kommer ikke langt før han holder ett fast grep rundt armen min. Før jeg får protestert vrir han meg rundt og kaster meg over skulderen og tar av mot utgangen. "Slipp meg Cris !" Han ler.

Fottrinnene til de som 'jaget' ham er nå høye å tydelige. Jeg snur hodet og ser en sint lærer komme etter oss. "Christoffer, nå kommer du tilbake med en eneste gang!"  Denne læreren er tydelig pissed, men Chris fortsetter å løpe. Han åpner døra "Sorry, må stikke!" Han smiler og nikker til læreren før han spurter ut med meg.  Jeg hører læreren rope etter oss, men kan ikke høre hva hun sier.

Jeg husker plutselig situasjonen jeg er i. "CHRIS! Hva er det du gjør, slipp meg ned!" Han bare ler før han svarer: "Hva er det Nora? Trodde du likte å bli bært som en sekk poteter?" Vi er nå ute av skoleområdet og i skogen som omringer skolen. Jeg ruller med øynene før jeg klyper han i armen. "Au!" Han slipper meg ned med ett dunk rett ned i alle de våte bladene. Han gnir seg på armen der jeg kløp ham. "Hvorfor gjorde du det! Hva har jeg gjort?" Han krysset armene overdramatisk. "Jeg sa du skulle sette meg ned, men neida!" Jeg skuler opp mot ham. Han husker plutselig at han bare slapp meg ned på bakken.

Han rekker meg hånden for å hjelpe meg opp. Jeg tar hånden hans og drar han med ned i alle de ekle bladene.

Han faller ned over meg overrasket. Nå er det min tur til å le. "Hey! Jeg skylle hjelpe deg opp!" Jeg dytter han av meg og ler. "Tenkte bare du måtte vite hvor våte bladene er."  Jeg tok opp en neve blader før jeg gnurte de i fjest hans. "Til deg." Han spyttet ut et par blader.
-----------------------------------------------------
"Hva gjorde du denne gangen?" Vi satt opp mot ett gammelt tre. "Jeg gjorde ikke no spesielt, gadd bare ikke være i timen mer." Jeg ser bort på Chris oppgitt. Han har altid vært slik. Han vil ikke være i timene, ikke at han trenger det. Han får toppkarakter i nesten alt, men gjør ingenting. Han er bare smart.

"Hva er vitsen med å være der hvis du ikke lærer no uansett?" Han bort på meg med ett glis. Jeg nikker. "Altså, jeg må være der fordi jeg er ikke et geni slik som deg." Jeg dytter han i armen. "Så du må virkelig slutte å kidnappe meg. Dette 3 gang denne uka!" "Det er mye bedre å kidnappe deg! Det er så kjedelig alene!" Jeg ler: "ja, ja, jeg er dødskul. Skal la det gå denne gangen. Har egentlig matte nå og er ikke akuratt fan." "Yeees! Seier!" Jeg dytter ham igjen før jeg reiser meg. "Du er så barnslig." Han reiser seg opp og rekker tunge. "Det er bare sånn jeg er." Svare han selvsikkert.
Han tar hånden Min å begynner å dra meg bortover stien mot byen.

Hvis noen så oss nå, ville de nok ha trodd at vi var sammen, noe som vi ikke er. Meg å Chris har vært bestevenner siden vi var små, så vi holder ofte hender eller tuller med hverandre, noe som er vanlig for bestevenner ikke sant? Foreldrene våre kjenner hverandre veldig godt og siden vi også er naboer har vi altid vært sammen. Det er ingen som vet mer om meg enn Chris og ingen som vet mer om Chris enn meg. Han har altid vært rampete og veldig utgående, mens jeg har vært mer... Sjenert. Alle på skolen tenker at jeg er en typisk sjenert person, men det er bare fordi jeg ikke kjenner dem. Chris har tykt svart hår som står til alle kanter og lyseblå øyne. Jeg kjenner ingen som er smartere. Han er også sterk fordi han altid har likt å spille basket. Alle jentene på skolen syntes han er kjekk, og det er han. Jeg har bondt hår, men ganske mørk blondtog Jeg har grønne øyne.

"Hvorfor er du så treig? La oss gå å kjøpe pizza!" Jeg forsvinner ut av tankene mine før jeg nikker å ler.
"La oss ga! Jeg sulter!"