The bitches and me

Fuck this.

"Faen ta", skriker jeg inn i puta på soverommet. "Fuck my life", skriker jeg igjen inn i puta. Jeg ligger i den store senga med den lille kroppen. Kroppen min er som et lik, eller ikke helt enda.. Men snart er den serriøst et lik. Håret mitt er som en liten hårball som katta har hosta opp. Klesstilen min er enda verre, det ser ut som om at jeg har dratt på meg en potetsekk. Hvorfor ble jeg født slik? Hvorfor er jeg den jeg er? Dette er noen spørsmål som surrer rundt i hodet mitt hver eneste dag. Hver eneste jævlig dag skal jeg si deg. Jeg er så sliten. Sliten av livet.

------------

Jeg sitter på badet, på dolokket. Under meg er det blod, mye blod. For å si det mildt, jeg har ikke mensen. I handa holder jeg en kniv, og på den har det kommet blod. Mamma har alltid sagt at selvskading ikke er svaret, men for meg er det midt i blinken. Jeg har alltid likt å ha det vondt, da tenker jeg på noe annet enn hvor jævlig jeg har det. "Hannah?", sier en stemme utenfor badet. Faen faen faen, det er mamma. "Hm?", sier jeg lavt. "Hva gjør du på? Du har brukt en evighet på badet", sier hun nysgjerrig. Uhm, hva skal jeg svare? At jeg fingrer? Nei. Ehm.. Jeg har det. "Jeg har fått mensen mamma, kan jeg få litt privatliv her eller?", svarer jeg tilbake med et håp om at hun skal gå vekk. "Oja, så klart!", sier hun. Jeg hører at fotskrittene blir lavere og lavere. Endelig borte. Jeg reiser meg opp, finner litt papir fra dorullen og tørker bort blodet fra armen min. Etter det finner jeg en stor hettegenser som dekker arrene på armen. "Sånn, da er det bare å gå ut igjen til mamma. Crap", mumler jeg til meg selv.

------------

"Hvordan var det på skolen i dag da vennen min?", spørr mamma.
Det spørsmålet hadde jeg forbrett meg på, jeg var ikke på skolen i dag, men det skal ikke hun få vite noe om.
"Neei, som det vanlige antar jeg", svarer jeg tilbake.
"Har du fått deg noen venner da?", spørr hun og ser på meg med truende øyner.
"Hva tror du mamma? Hva tror du?", spørr jeg med et irritert blikk.
Hun svarer ikke. Jeg bare sitter ved middagsbordet. Helt stille. Kleint.
"Jeg tror jeg går opp på rommet mitt jeg", hvisker jeg og går fra bordet.
Med en gang jeg hadde gått fra bordet og ut i fra kjøkkenet hører jeg mamma begynne å gråte. Faen altså. Hvordan kunne jeg være så streng mot henne. Hun som har gått igjennom så mye i det siste. Dette er det siste hun trenger etter at jeg mista pappa. Jeg går inn igjen på kjøkkenet og slenger meg rundt halsen hennes. Hun gråter som en nyfødt baby. Gråten hennes forvandler seg straks om til hulking. "Jeg er lei for det mamma", hvisker jeg inn øret hennes. "Jeg vet det vennen, jeg vet", sier hun med et snufs.

------------

"Fuck you, fuck you very very much", sitter jeg og nynner på imens jeg ligger og stirrer opp i taket. Klokka er slått tolv og jeg har fortsatt ikke klart og sovne. "What is the fucking problem with me?", sier jeg til meg selv. Vell, jeg er stygg, dum, teit, ekkel, jævlig irriterende og ja hvem vet hva mer. I morgen er det skole og jeg har hørt at det skal komme en ny gutt i klassen min. Sikkert enda en fuckboy som skal pule jomfrudommen ut av alle de "perfekte" jente i klassen min. Alle guttene i klassen min er slik da. Så akkurat det forundrer meg ikke. Nå må jeg prøve å sove, for da er det en mindre dag av livet mitt. Håper jeg dør i løpet av natten. Gud, drep meg.

------------
Vet at denne er veldig grov. Ganske mye voldelige episoder, men håper dere liker den. Neste kapitell kommer ut etter 10 likes! Share it with friends! Adjos bitches.. SEE YOU SOON.