Nei da, jeg fløy ikke. Jeg våkna i en sykehusseng.
" hvordan går det" spurte Bertine som satt i senga ved siden av meg
" hva skjedde" sier jeg og gned meg i øynene.
"Vi fant deg besvimt i en hule, vi hadde lett i flere timer" svarte hun
"Å" var alt jeg sa.
Jeg vil ha en banan, tenkte jeg. Banan. "Hvor lenge har jeg vært her?" Spurte jeg. " en uke"sier hun. "Hva faen" sier jeg.
"Betyr det at jeg slipper gjensitting." Sier jeg.
"Ja, men hva var det som skjedde i den hulen egentlig"sier hun
Jeg tenker meg om, skal jeg si det. Det er kanskje ikke så lurt. Hun ville sikkert bare le av meg.
"Jeg må gå nå" sa hun og løp ut.
Jeg satt og tenkte på den snakkende bjørnen( jeg har døpt den Bernt). Var det ekte eller bare noe jeg hadde hallusinert.
Det må jeg finne ut av!
En time senere:
Jeg hadde sneket meg ut av sykehuset og sto nå foran den mørke hulen. Jeg bøyde ned ned og hoppet. Etter en stund traff jeg bakken. Faen,det var vondt. Jeg satte meg ned og begynte og krabbe, jeg hadde sikkert brukket foten eller noe.
Etter en stund med krabbing hørte jeg stemmer. Jeg gule ned bak en stor stein.
" vi må gjøre noe" sa en stemme som hørtes kjent ut.
" det store onde er på vei, vi gjør alt vi kan!" Sa en annen stemme.
"Og jenta som fant hulen" de snakker om meg!
" steng hulen så hun ikke kommer inn igjen" sa den andre stemmen, det hørtes ut som en dame stemme så jeg kalte henne Berit.
Vent litt. Hvis de stenger hulen nå hvordan skal jeg komme meg ut?
Så løp jeg til utgangen.
YOU ARE READING
En spennende historie
RandomZoe Olsen har et perfekt liv. Hun er forelska i Torleif Torsen, har en kul bestevenn. Men hva skjer når alt faller sammen
