~Kap 3~ ~Kap 3~

41 3 3
                                    

Jeg lar blodet dryppe på kullene som symboliserer fryktløs. Jeg hører jubel mellom de fryktløse og setter meg vedsiden av Sara. –  Yay vi er  i samme fraksjon igjen!!!Jeg bare nikket og så ned på skoene mine

De frykløse løp gjennom gangene. Jeg og Sara følget
etter. Jeg snudde meg bak og så mamma og pappa. De så veldig skuffet ut. –vi må forte oss ellers så drar de! Jeg løp etter Sara. Sara er høy. Håret er brunt og det er ikke akkurat kort men ikke langt heller så det er akkurat passe. Mange sier at vi ligner på hverandre. Men jeg ser det ikke.
Hva er det? Spør hun.Jeg bare ristet på hodet. –Hm? Nei ikke noe. Sara bare nikker og løper videre.

*Sara's POV*
Det er noe som plager Emma og jeg vet ikke hva det er. Jeg er som en storesøster for henne og nå må vi passe på hverandre! Vi hoppet på toget . Det var så vidt at jeg klarte det!
Jeg satt meg ned men traff noen på benet. –Unnskyld! Jeg så på personen og hun bare smilte. Hun hadde langt svart hår men hadde det i flette. Jenta så ikke sur ut hun bare smilte til meg.
Det går bra! Hei jeg heter Tanu!
–Hei jeg heter Sara og dette er Emma.
Jeg pekte på Emma og hun smilte til Tanu. Jeg sto opp og så at dørene til toget åpna seg. Jeg so ut og så at folk begynte å hoppe av. – Dere de hopper av!!! De sa samtidig hva og så ut.– kom igjen la oss hoppe likt!. Jeg og Emma nikket. Alle vi hoppet av sammen. Jeg traff bakken veldig hardt, men vi begynnte å le. – jeg heter Eric og jeg er en av lederne deres. Vis dere vil inn så må dere hoppe. En høy gutt med brunt hår og blåe klær spurte – Er det vann nede? Jeg så tilbake på Eric – Det får dere vel vite vis dere hopper ned. Så hvem er først? Alle så på hverandre og små hvisket. – Jeg gjør det! Den stemmen var kjent. Ugh det var Emma sin stemme, hvordan tørr hun?

*Emma's POV*
  Jeg gikk fra den lille gruppen med folk og gikk til Eric. Jeg klatret meg opp og så ned, det var bare en veldig stor hull. Jeg pustet tungt inn og kastet jakka fra meg. Så hoppet jeg. Jeg skrek ikke fordi jeg følte ikke for å skrike det bare kilte i magen. Jeg traff et nett, et veldig stort en. Noen dro i nettet og løftet meg det var en høy gutt med mørke øyne.  –Ble du dyttet? Jeg bare so inn i de mørke øynene hans. – eh nei?

----------------------------------------------------
Unnskyld vis denne er kort, men jeg startet i går og jeg var hos en venn av meg! Så fikk jeg vondt i hodet 😂
❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

D͟I͟V͟E͟R͟G͟E͟N͟T͟.    FANFICDonde viven las historias. Descúbrelo ahora