#qeeun1

Daniel...

(Haley Fray på bilde)
Jeg hoppet ned trappen, det var skole idag... Jeg føler ikke helt for det, men hva kan jeg gjøre? Skulke, tanken har slått meg tusen ganger. Men jeg er ikke typen til det så!

Jeg gikk inn på bussen og satte meg på min vanlige plass med vinduet. Det var svært få folk her, kanskje bare tre-fire stykk. Det var alltid så stille her, å bra er det! Klokka er jo 07:05...

"7541" jeg åpnet skapet og fant frem mattebøkene, uggh! "Haley!" Sophie kom løpende mot meg. "what?" Jeg kikket spent ned på henne. Hun var ganske lav ja!

"Omg! Du vet han Daniel? Han badboyen! Han slo nettopp ned noen i kantina!" Sophie elsket sladder, just so u know. "Dafuq?" Jeg luket skapet fort å løp mot kantina.

"Daniel? Er du ok?" Jeg la hånden min på skulderen hans. Vi var naboer og egentlig overraskende gode venner. Litt rart egentlig. "Ja" han gidde meg et kaldt blikk. "Hva skjedde?" Jeg kikket inn i de diamantblå øynene hans. "Det er ikke så viktig!" Han dro hånda gjennom det blonde håret hans, en vær jente døde av dette. Han begynte å gå mot gangen "Daniel?"

"Dere kan slå opp bøkene på side 157! Vi sk... Daniel! Du kan sette deg ved siden av Haley" jeg kikket opp på Daniel. Bare så dere vet det, jeg liker han bare som en venn! Ikke noe mer...

"Når har du tenkt til å fortelle meg hva som skjedde?" Jeg kikket spørrende på ham. "Når har du tenkt til å holde kjeft?" Sukket han. "Hvorfor er du så frekk?" Jeg begynte å skrive ned mattestykkene. "Hvorfor skal du spøre så jævla mye?" Overraskende nok begynte han også å skrive. "Fordi vi er venner! Kan du svare på mine spørsmål nå?" Hva er egentlig problemet hans idag?... "Venner? Hah, Javellja! Hvem fortalte deg det?" Han ledde med den klassiske Daniel latteren sin. "Omg! Hva er egentlig probleme ditt idag?" Jeg kikket opp på han. Han bare satt der "hva mitt problem er? Det er fanken meg ikke mitt problem at folk baksnakker deg" han reiste seg å stormet ut av klasserommet.

Baksnakker folk meg? Hvorfor i helvete? Å Daniel stoppet dem med vold? Dette er bare rart, for rart. Jeg satt i kantina å ventet på Leon, Jonas og lille frøken sladder. "Hey baby" Leon kysset meg mykt på hodet å slang seg ned ved siden av meg. "Noe nytt?" Han kikket spent på meg. "Daniel slo ned noen for å ha baksnakket meg" jeg la hodet mitt på skulderen til Leon. "Baksnakke? Deg? Hvem? Daniel?" Han så rart på meg. "Jepp"

~~

"Vennen jeg drar til naboen!" Døren smalt igjen det nede. Meg å Jim alene hjemme, digg! "Jim" jeg banket på døren hans. "JIM!" Er den fyren døv eller? Jeg åpnet døren, men lukket den fort da jeg så at han hadde jentebesøk i senga. Litt pinlig egentli. "Sorry!" Jeg smat inn i stuen.

"Haley? Teen Wolf! Sett det på" jeg skvatt til da Jim plutselig stod bak meg. "Yay! Åå... Sorry forresten" fniste jeg.

~~

"Sup bitch" Sophie vinket til meg fra det ene bordet i kantina. Det eneste bordet med vinduet. Det andre var tatt av badboy gjengen. "Hvem har bursdag imorgen? Beste jenta mi!" Leon kysset meg mykt på leppene. "Men jeg vil seriøst ikke ha en overraskelse fest! Dere vet jeg hater sånne ting" jeg gidde dem noen seriøst seriøse blikk. "Hei! Jonas, takk for igår" en blond jente lente seg over Jonas å kysset han. Leon så på meg med et hevet øyenbryn. "Så, skal du fortelle eller fortsette å ha tunga hennes i halsen?" Sophie fniste. "Hva?" Klarte Jonas å si mellom Kyssene.

"Hva har du i neste?" Jeg stakk hode ut av skapet å kikket spent på Leon. "Fritime! Du da?" Han la armene rund midjen min å begynte å kysse meg på halsen. "Da stikker vi til byen da?" Jeg kastet armene rundt halsen hans. "Ofc!" Jeg ble presset mot skapene. "Skolen er ikke et sted for seksuelle handlinger, her. Price!" En av lærene kremtet. Leon begynte å le å dro meg med til byen. Jepp, Leon heter Price til etternavn.

Vi satt på kjøpesenteret på starbucks. "Jeg ferske Jim mitt i senga igår" fniste jeg. "Hahah, låser han ikke døren?" Leon måtte også le av det. "Nææ, virker da ikke slik" jeg tok en stor slurk av frappen min.

Vi var på vei til bussholdeplassen. Lurer på hvem som egentlig baksnakket meg! Å hvorfor Daniel brydde seg i det heletatt? "Vent litt her!" Jeg løp bort til Daniel som jeg så i det fjerne.

"Hvem baksnakket meg?" Anpusten som jeg var klarte jeg å stønne frem ordene. "De kommer ikke til å gjøre det mer!" Han bare gikk ifra meg. "Jeg trenger å vite hvem? Og hvorfor du brydde deg? Det virker ikke som om du liker meg som en venn lengre jo!" Jeg rettet opp ryggen. "Det var noen tredjeklassinger. Fornøyd?" Han forsvant ut av synet mitt.

~~~
Første del! Håper dere likte den, skal ikke ta for lang tid før neste del kommer ;)