#qeeun1

Hvorfor meg?...

"Hva er alt dette rotet?" Mamma kom hoppende inn for å ikke trø på alle papirene og eskene. "Jeg kikker bare gjennom noen gamle ting etter pappa" jeg løftet ikke blikket fra den gamle dagboka pappa hadde skrevet alt i. Han mente at det var viktig å skrive ned alt slik at når man dør kan andre se hvordan man tenker. "Hviste du at pappa slett med mye depresjon?" Blikket mitt var fortsatt i boken. "Ja... Han hadde det ikke så bra. Han sa alltid at du og Jim var det beste som hadde skjedd han. Han elsket dere veldig høyt" mamma tørket en tåre fra kinnet. "Hva med Elena? Elsket han ikke henne" jeg løftet blikket. "Elena var anderledes. Men han elsket henne også..." Mamma ble stille.
~~
Jeg satt i senga å skrev ned tankene mine i en av pappas gamle dagbøker som han aldri hadde brukt. Jeg skrev om denne gutten som hadde forandret alt. Gutten med det svarte håret og de svarte øynene. Navnet gikk igjen og igjen i hodet mitt.
~~
"Vet du hvor høyt jeg elsker deg?" Leon tok tak rundt hoftene mine. "Nja, hvor høyt da?" Jeg fniste mens jeg la hodet på skulderen hans. "Så høyt at jeg ikke vill gå fra deg nå... Kan vi ikke bare skulke å dra til byen?" Han skuet meg litt ifra han slik at jeg løftet hodet. "Du vet jeg ikke liker å skulke, det er ikke slik jeg er" jeg kikket alvorligt på ham. Hvorfor spurte han i det helle tatt, han vet jeg ikke vill. "Greit, unnskyld" han snurret på øynene. Det irritere meg når folk gjør sånt, kan de ikke bare si det om det er noe. Jeg begynte å gå mot klasse rommet med en løpende Leon bak meg. "Haley, jeg mente det ikke slik" han stirret meg dypt inn i øynene. Jeg kunne ikke la være å smile.

"Beklager å forstyrre, men det er fest hos Daniel imorgen! Joiner dere?" Sophie gidde oss noen valpe blikk. "Ofc!" Leon smilte smiskende til meg. "Jeg tror jeg blir hjemme. Er enda sliten etter reisen" jeg fortsatte mot klasserommet.

Jeg gikk rundt et hjørne slik at Leon og Sophie kunne se meg. Jeg sank sammen på gulvet og dro frem dagboken.

Kjære dagbok! Jeg klarer ikke glemme å tenke på Patch. Jeg ønsker så gjerne side jeg har Leon, den beste kjæresten i verden. Men det er noe med Patch som gjør meg så nysgjerrig. Også er det denne festen som jeg egentlig vil på, men samtidig som jeg ikke vill. Å det med at jeg er sliten, er ikke sant. Hvorfor skjer dette med meg? Hva er det, jeg føler meg så skyldig, men jeg har jo ikke gjort noe. Har jeg?...
~~
Jeg satt i sengen og så på the vampire diaries. Tenk hvor kult det hadde vært om jeg var en vampyr. Altså jeg kunne gjerne vært en, men jeg lever ikke i en slik verden...

Jeg tok opp mobilen og gikk inn på snapchat. My storyen til alle var fulle av denne festen med høy musikk, masse folk og mye drikke. Om jeg angrer på at jeg gikk? Nei egentlig ikke.
~~
Jeg våknet av at mobilen min plinget. Klokken var bare 23.37. Jeg må ha sovnet, men samma det. Hvem sender meg melding mens de er på fest?

En melding fra Patch Wayland. PATCH! Jeg måtte se to ganger, for helt seriøst det var en melding fra Patch:
Haley Fray. Det var bar jeg fikk vite etternavnet ditt.
~~
Altså jeg vet dette ble en veldig kort del, men alle delene kan ikke være lange. Men håper dere liker historien så langt. Å sorry for lite skriving i det siste :D