Vi kalte den for Eventyrstien.

19 3 2
                                    

"Få på deg tur klærne Ena," ropte mamma. "Vi har en utålmodig hund." Jeg hoppet ut av sengen og dro på meg stillongsen. Det var en litt kjølig dag, men supert turvær.

Det var flere uker siden vi hadde oppdaget den spennende turstien som vi hadde døpt Eventyrstien.

Ikke minst var hunden vår, Wallis, ellevill når mamma parkerte bilen der veien inn i skogen startet.

Og nå ventet det oss en merkelig urskog med eldgamle trær, veltete røtter, stor og tykk og saftig mose som lå som et teppe over de gamle kjempesteinene. Der lyset flommet inn vokste alle salgs ville sommerblomster, prestekrager, blåklokker, bringebær og søte markjordbær. Wallis løp foran og snuste i huler og kratt. Hele stien var skummel og spennende.

Hva skogstien skjulteWhere stories live. Discover now