"Få på deg tur klærne Ena," ropte mamma. "Vi har en utålmodig hund." Jeg hoppet ut av sengen og dro på meg stillongsen. Det var en litt kjølig dag, men supert turvær.
Det var flere uker siden vi hadde oppdaget den spennende turstien som vi hadde døpt Eventyrstien.
Ikke minst var hunden vår, Wallis, ellevill når mamma parkerte bilen der veien inn i skogen startet.
Og nå ventet det oss en merkelig urskog med eldgamle trær, veltete røtter, stor og tykk og saftig mose som lå som et teppe over de gamle kjempesteinene. Der lyset flommet inn vokste alle salgs ville sommerblomster, prestekrager, blåklokker, bringebær og søte markjordbær. Wallis løp foran og snuste i huler og kratt. Hele stien var skummel og spennende.
YOU ARE READING
Hva skogstien skjulte
FantasyJeg trodde jeg gikk på en vanlig skogstur med mamma og hunden vår. Men en dag da vi gikk forbi den høye bergveggen, hørte jeg at noen sang inni fjellet. Mamma var kommet et stykke foran meg, da en dør plutselig åpnet seg I fjellveggen. ~~~~~~~~~~~~...
