Noveller inspirert av sanger

Idfc

"Idfc (I don't fucking care)" by Blackbear

Sang tekst:
Tell me pretty lies, look me in the face. Tell me that you love me even if it's fake. Cause I don't fucking care, at all.

You've been out all night, I don't know where you've been. You're slewing all your words, not making any sense, but I don't fucking care, at all.

Cause I have hella feelings for you. I act like I don't fucking care. Like they ain't even there.
Cause I have hella feelings for you. I act like I don't fucking care. Cause I'm so fucking scared, I'm only a fool for you. And maybe you're too good for me.
I'm only a fool for you, but I don't fucking care, at all, ohh yeah.

Tell me pretty lies, look me in the face. Tell me that you love me even if it's fake. Cause I don't fucking care, at all.

You've been out all night, I don't know where you've been. You're slewing all your words, not making any sense, but I don't fucking care, at all.

Cause I have hella feelings for you. I act like I don't fucking care. Like they ain't even there.
Cause I have hella feelings for you. I act like I don't fucking care. Cause I'm so fucking scared, I'm only a fool for you. And maybe you're too good for me.
I'm only a fool for you, but I don't fucking care, at all, ohh yeah.
________________________________

Jeg var 16 år første gang det skjedde. Første gang jeg fikk hjertet mitt knust. Han het Magnus. Han som fikk hjertet mitt til å banke på en helt spesiell måte, en måte jeg aldri hadde kjent før. Han var min første ordentlige forelskelse og den første personen som fikk meg til å tenke at jeg aldri kunne elske noen igjen..

Tilbake blikk
Jeg og Magnus ble sammen for litt over en uke siden, jeg elsket han, men jeg var ikke så flink til å vise han det. Jeg hadde selvfølgelig klart å vise han det, hvis jeg hadde hatt lyst, men jeg var redd. Tenk om jeg plutselig fant ut at han ikke brydde seg i det hele tatt. Da hadde jeg følt meg kjempe dum, fordi han hadde visst at jeg brydde meg mer om han enn det han gjorde om meg..

Vi pleide nesten alltid å gå langs vannet om ettermiddagen før han skulle ut og møte vennene sine, han gjorde det ikke hver dag, men ganske ofte. Jeg visste aldri hvor han dro, eller hva han gjorde. Det eneste han fortalte meg var at han var med noen venner, og jeg trodde på han. Jeg var bare glad for at han var min og ingen andre sin.

En dag var vi hjemme hos han, vi satt på rommet hans.
"Elsker du meg?" Spurte jeg plutselig. Han så rart på meg.
"Ja? Hvorfor spør du om det" Han virket litt nervøs.
"Jeg bare lurer"
"Du, slapp av, jeg elsker deg" sa han og kysset meg på pannen. Jeg prøvde å smile, men det var noe med måten han sa det på som gjorde at jeg fikk en klump i halsen. Jeg visste ikke hvorfor, det var bare ikke det samme som første gang han sa det.

"Jeg må stikke, skal møte kompisene mine. Du finner veien hjem selv vel?" Spurte han og så på meg. Jeg nikket og ble med han ned for å gå.

Han satte seg inni bilen, vinket til meg og kjørte. Han var 2 år eldre enn meg, altså 18 år, så han hadde fører kort. Han kunne jo selvfølgelig ha kjørt meg hjem, men jeg skulle den andre veien.

Jeg begynte å gå, plutselig var det noen som kom ut av et hus.
"Jeg kommer hjem i kveld en gang! Jeg skal møte Magnus." Var det noen som ropte, det var en jente stemme.
Jeg snudde meg for å se hvem det var. Jenny. Hun var 19 år og hadde langt lyst hår. Jeg hadde vært misunnelig på håret hennes kjempe lenge, hun var så pen. Men akkurat nå syntes jeg bare at hun så ut som en bitch, for jeg var ganske sikker på at hun snakket om MIN Magnus.

"Hei!" Smilte hun. "Vil du sitte på?"
Jeg tenkte på det hun hadde sagt "jeg skal møte Magnus" nå hadde jeg sjansen til å se hvem Magnus hun snakket om.
"Ja, takk. Skal du til by'n?" Spurte jeg og prøvde å smile.
"Ja, du også?" Spurte hun overrasket. Jeg nikket.

Vi var fremme i by'n og jeg gikk ut av bilen. "Hvis du vil sitte på hjem, så tror jeg at jeg skal dra sånn ved ti tiden" sa hun og lukket bil døren.
"Takk, men jeg tror jeg tar bussen hjem igjen" sa jeg og smilte til henne.
"Okey" sa hun og smilte før hun gikk.

Jeg ventet litt før jeg fulgte etter. Hun gikk inn på en café litt lenger nede i gata. Gjennom vinduet så jeg Magnus. Hun gikk og satte seg med han og det så ut som at han ble kjempe glad. Jeg fikk en klump i halsen igjen. De kunne ikke se meg, men jeg så alt de gjorde. Plutselig kysset han henne. Det føltes ut som om hjertet mitt ble knust i 10.000 biter. Jeg fikk tårer i øynene. Jeg ville ikke se mer, jeg løp mot bussholdeplassen og tok første buss hjem.

Dagen etter fikk jeg en mld fra Magnus.
"Hey, ehm.. Det her funker ikke lenger, jeg tror vi burde.. Ta en pause." Jeg holdt pusten.
"Er det pga Jenny..?"
"Jenny?" Svarte han.
"Jeg så dere i går, takk for at du løy til meg, jeg trodde ikke du var sånn" skrev jeg og slang mobilen fra meg.
Det var akkurat som at han hadde tatt tak rundt hjertet mitt og revet det ut.. Jeg ville aldri se han igjen og sånn ble det også.

Jeg fikk aldri svar på meldingen jeg sendte han, og jeg snakket ikke med han igjen. Han hadde ødelagt alt, han hadde ødelagt meg.

Noen uker senere møtte jeg Jonas. Han forandret alt. Han fikk hjertet mitt til å banke sånn som Magnus, men det var noe mer spesielt med han. Han fikk meg til å stole på han, og han hjalp meg med å skjønne at alle ikke er som Magnus og at det faktisk er noen som elsker meg. Jeg elsket han, og jeg visste at han elsket meg også.

Nå er det 10 år siden jeg møtte Jonas. Vi er lykkelige sammen og jeg vet at han aldri vil svikte meg, sånn som Magnus gjorde.
Jeg elsker han❤️
*
*
*
A/N
Jeg håper at dere likte novellen. Den ble kanskje litt dårlig da, og den handler ikke om meg Btw, selv om det kanskje høres sånn ut. Jeg vil bare at dere som sitter med et knust hjerte og har kjærlighetssorg skal vite at ting alltid blir bedre selv om det ikke føles sånn ut❤️ Btw dere kan snakke med meg om dere trenger å snakke med noen, uansett hva det handler om❤️
Keep, Calm and read on❤️
(Husk å kommenter hvem sanger dere vil lese om)