Du er magisk, Elsa

Prinsessen av Corona

Elsa satt i senga og så ned på føttene sine. De var bleke, små og dekket av bitte små grå fregner. Dette var noe av det Elsa likte best. Hun hadde fregner, akkurat som Anna, selv om hun aldri var ute i sola. Elsa ble avbrutt mitt i en lang avansert tankerekke av at noen banket på døra. Hun visste hvem det var av de lette men forsiktige slagene. Det var moren hennes. Elsa hadde et så godt forhold hun kunne ha til moren. Moren snakket sjeldent med henne når hun og faren kom på besøk, men hun hadde alltid støttet henne og vist henne omsorg. Elsa gikk sakte bort til døren og åpnet den forsiktig på gløtt. Hun sørget for at Anna ikke sto utenfor. Moren kikket ned på henne og smilte. Denne gangen var ikke faren til Elsa med. Det lettet hjertet hennes litt. «Unnskyld Elsa, men jeg tror kanskje vi to trenger en liten prat.» sa moren og nikket for å vise at hun ville inn på rommet. Elsa så bak seg og åpnet døren slik at moren kunne komme inn og fulgte henne bort til senga hvor de satte seg ned. Elsa begynte å nærme seg høyden til dronningen og det ga henne en stolt følelse inne i seg. Elsa hadde hørt hele livet at hun lignet på faren sin, men hun syns hun lignet mer på moren. Hun hadde de samme skarpe blå øynene, og samme formen på ansiktet. Elsa syntes moren var nydelig.

Dronningen rettet litt på kjolen før hun tok frem en blek konvolutt som hun hadde gjemt. Elsa så nysgjerrig på den, men klarte ikke å lese hva som stod på den siden moren holdt fingrene over det. Elsa snudde blikket mot morens. Moren skygget fort vekk fra det og så heller ned i fanget sitt. «Vel, som du vet så har jeg ikke alltid bodd her i Arendell.» hun kremtet og fortsatte: Og jeg har en lang og forvirrende historie.» Elsa pustet tungt. Hva var det moren prøvde å fortelle henne? «Før jeg giftet meg med faren din bodde jeg i slottet i Corona sammen med søsteren min og foreldrene våre, kongen og dronningen av Corona. Men dette visste du» Hun rødmet og så heller bort på veggen rett foran seg. Hun trakk in pusten før hun fortsatte: «Jeg og søsteren min Arianna gikk ikke på en vanlig skole... Det var nemlig slik at jeg og Arianna hadde spesielt blod. Og, og...» Nå snudde hun seg mot Elsa og så rett inn i øynene hennes. «Jeg er magisk. Og det er du også» Elsa sto som frosset. «Selvfølgelig er jeg magisk mamma, jeg har jo kreftene mine» sa Elsa usikkert. «Det er ikke det jeg mener» svarer moren. Hun tar hånden inn i ermet på kjolen og trekker frem en utsmykket mørkebrun pinne på størrelse med et septer. Bare tynnere. «Jeg er det de kaller en trollkvinne, eller heks. Jeg gikk på en magisk skole kalt Galtvort hvor vi lærte hvordan å bruke denne magien. Is-kreftene dine tror jeg er noe du har fått utenom. Jeg er ikke født med slike krefter» Elsa prøvde å tolke morens ansiktsutrykk. Det var vanskelig.

Dronningen satte seg opp ordentlig, rak i ryggen og haken hevet. Med tryllestaven sin i hånden tok hun et visk og en bukett med roser dukket opp. De var hvite. Hun plukket dem fra tuppen av staven og rakte dem til meg. «Du er den hvite blomsten min, skulle ønske du kunne få mer oppmerksomhet. Jeg vet at på Galtvort vil du få den hjelpen du trenger og du vil bli en verdig dronning av Arendell.»