Emily Horan er 19 år.
Ebony Horan, Nouis Tomlinson og Zack Malik er 16 år.
Elealey Tomlinson og Sofia Styles er 14 år.
Lucas Payne er 11 år.
Nathan Horan er 2 år
Ebony POV.
Jeg smalt igjen døra bak meg og kastet meg ned på senga. Tårene bare fosset nedover kinnet mitt. Han lot klassens bitch kysse han. Han trakk seg ikke unna, og han stoppet henne ikke. Hvordan kunne han gjøre noe sånt mot meg? Etter alle disse årene? Jeg la dyna over meg og gravde hodet ned i puta mens jeg hulket lavt for meg selv. Det tok ikke lang tid før det banket på. "Gå vekk!" Ropte jeg. Men døra gikk opp. Jeg løftet hodet og fikk øye på pappa. "Vennen, hva har skjedd?" Spurte han. Jeg så ned fanget mitt og ristet på hodet, enda flere tårer kom til synet og trillet nedover kinnet mitt. Pappa satte seg ned på senga og la armene rundt meg. "Vennen, uansett hva det er så må du vite at jeg er her for deg" Han la en hånd på kneet mitt og strøyk meg forsiktig. Jeg nikket og så opp på han. "Nouis kyssa Elena, klassens bitch, eller hun kysset han" Jeg så opp på pappa. "Men poenget er at han ikke trakk seg unna, eller ikke brydde seg" La jeg til, og gravde hodet inn armen til pappa. Jeg kan snakke med pappa om alt. Jeg elsker pappa. "Vennen" Sa han og la armene rundt meg. "Du vet jo hvor glad Nouis er i deg, jeg tviler sterkt at han mente enoe med det, du har jo sagt mange ganger hvor mye dere tre missliker denne Elena, tror du ikke det var alt hennes feil kanskje?" Spurte han. Jeg beit meg i leppa og så bort på bildet av meg og Nouis.
Nouis POV.
Jeg så etter Ebony som løp opp trappen etter å ha ropt de sårende ordene til meg. Jeg kan ikke tro hva som akkurat skjedde. Elean sto lent mot veggen mens Zack kjeftet på henne. Hun har gått av det. Hun fikk som hun hadde håpt. Hun fikk Ebony til å slå opp med meg. Tårene bare vellet opp i øynene mine og trillet sakte nedover kinnet mitt. "Nouis?" Mammas stemme kom fra stua. Kort tid etter sto hun foran meg. "Jeg mente ikke å såre henne, alt skjedde så fort" Gråt jeg. Mamma la armene rundt meg og klemte meg mot seg. "Jeg vet, hun vil forstå" Mamma slapp taket og så bort på meg. "Du vet godt at Ebony har sinne problemer, hun tar ting litt verre enn man gjør til vanlig vet du" Hun la hånda på skuldra mi.
Ebony er den eneste jenta jeg vil ha, jeg har ennå ikke fortalt henne dette. Men jeg elsker henne. Av hele mitt hjerte. Vi har vært sammen i et par år nå, men vi har ennå ikke sagt de 3 ordene. Jeg må bevise for henne at jeg elsker henne. Uten henne er jeg ingenting.
