prolog

160 8 4
                                    


Jeg skriker så høyt jeg klarer. "Mor ikke gjør det!! Jeg elsker ham, jeg ber deg plis ikke gjør dem noe, du tar feil av dem!!!" Fortvilet river jeg i lenkene som holder meg akkurat utenfor rekkevidde til å kunne gjøre noen verdens ting for å stoppe alt dette fra å skje. Mor snur seg mot meg og ser kalt på meg. "Amera det er nok, du har gått imot mine ønsker og lover og nå må jeg sørge for at du ikke gjør dette igjen." mor smiler med slik kald het... *fortvilte tårer render ned ansiktet mitt og jeg prøver desperat å komme på en formel for å komme ut av lenkene* Plutselig gløder ett grå/svart lys foran øynene mine og alt blir svart....












Monstrenes PrinsesseМесто, где живут истории. Откройте их для себя