kapittel {3} Et brutt løfte

60 4 1
                                        

Jeg fortsetter å se mor i øynene og står like rak som alltid. det er viktig å ikke vise svakhet ovenfor min mor. plutselig hører vi en lav og truende knurring, forskrekket snur både mor og meg oss mot lyden og ser Blood som står vendt mot døren, med halen rett opp og ørene sint bakover mens han flekker tenner. "Amera hva er galt med ulven din, klarer du ikke å kontrollere ditt eget dyr?" Mor snur seg mot meg og gir meg et ondskapsfullt  blikk. jeg kjenner raseriet koke dypt inne i meg. "Ingen ting er galt med ham, Blood gjør det han skal. Han vokter og beskytter meg slik som han er trent til å gjøre!" Jeg greier ikke å holde raseriet inne og nærmest (nesten) skriker mor opp i ansiktet. Mor ser nærmest stolt ut. "Bra mitt lille monster, det ser ut som om du endelig begynner å ta din posisjon på alvor." Jeg snur meg bort fra henne og går bort til Blood som fortsatt står og knurrer stadig høyere ved døren. "Hva... eller hvem er det, Blood?" Jeg spør Blood, mens jeg setter meg ned og legger hånden min rolig ned på hodet hans.
'her er et bilde av Blood'

plutselig høres det skrik og brøl på den andre siden av døren min og både Blood og jeg går bakover, mens vi går forsiktig bakover, ser jeg bort på mor og oppdager at hornene hennes har vokst ut og at øynene hennes har blitt helt svarte

¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.

plutselig høres det skrik og brøl på den andre siden av døren min og både Blood og jeg går bakover, mens vi går forsiktig bakover, ser jeg bort på mor og oppdager at hornene hennes har vokst ut og at øynene hennes har blitt helt svarte.

plutselig høres det skrik og brøl på den andre siden av døren min og både Blood og jeg går bakover, mens vi går forsiktig bakover, ser jeg bort på mor og oppdager at hornene hennes har vokst ut og at øynene hennes har blitt helt svarte

¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.

langsomt går hun med hodet hevet og det blir enda mer tydelig hvorfor min mor var og er monstrenes dronning. "Amera... bli her og du Blood du beskytter din mester." Med det, forlater mor soveværelset mitt og jeg hører lyden av at døren blir låst og monstre eller hva det enn er som angriper slottet, som blir revet i filler eller noe enda verre. Langsomt går jeg bort til himmelsengen min, mens jeg tar av meg kjolen og løfter dynen i en og samme bevegelse. I det jeg legger meg ned, hopper Blood opp og legger seg tett ved siden av meg, jeglegger dynen ned og tett rundt oss. Det siste jeg ser, før søvnen tar meg er at jeg syntes å se en mørk skikkelse, helt innerst i de mørke skyggene som stirret på meg.....

 Det siste jeg ser, før søvnen tar meg er at jeg syntes å se en mørk skikkelse, helt innerst i de mørke skyggene som stirret på meg

¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.

hei Doreen_Darkheart her. sorry for at det ikke har vært noen oppdatering i det siste.
jeg skal prøve å oppdatere oftere.
håper at dere liker dette kapittelet :) Og takk for at dere leser. Det er bare å gi meg beskjed om det er noe dere synes jeg bør gjøre annerledes. ses snart.....

Doreen_Darkheart

Monstrenes PrinsesseDonde viven las historias. Descúbrelo ahora