he's different

part 3

det første jeg gjorde når jeg våknet neste dag var å sjekke mobilen min for å se om jeg hadde fått melding eller et ubesvart annrop fra Max, ingenting. vel, klokka var jo bare 12 på morningen, og det var bare den første dagen, men tenk om han ikke ringer? ringelyden fra mobilen min avbrøt tankene mine. jeg kastet meg over den, uten om å se hvem det var og svarte.

"good morning my love, jeg har savnet deg så mye" 

"dust Hanna, det er ikke noe morsomt, dette er faktisk den første gutten som har vist interresse for meg, må du ødelegge det? 

"du, en ting til, hvis han ringer deg, ikke kast deg over mobilen som du nettopp gjorde, ok, det virker litt desperat" hun smålo inn i telefonen

"pfft, jeg visste at det var du som ringte daa"

"neeei, det gjorde du ikke, men jeg må legge på, ses etterpå, love you"

jeg gikk ut av senga, tok med meg klærne mine på badet og hoppet i dusjen. det var lørdag, oo som jeg elsket lørdager, jeg og Hanna, eller det vil si, Hanna med venner, hadde blitt invitert til en fest på stranda litt senere. det var med alle de populære folkene som jeg avskyr og Hanna elsker, men det er riktig nok fordi hun er en av dem. noen ganger lurer jeg virkelig på hvorfor hun er venn med dem, og andre ganger lurer jeg på hvorfor hun er venn med meg. 

da jeg kom ut av dusjen fikset jeg håret og sminken min, kledde på meg og gikk ned for å spise frokost. mamma og lillebror hadde allerede dratt, og lagt igjen en lapp til meg på kjøkkenbenken. 

"jeg er på jobb og Markus er i barnehagen. kommer hjem sent, så du må hente Markus og levere han hos Joachim, han skal sove der i natt, ha en fin kveld. -klem mamma.

typisk, mamma kommer alltid hjem sent. og så må jeg passe på Marcus. heldig vis for meg skal han ikke være hjemme i kveld. plutselig hørte jeg at telefonen min ringte oppe, jeg løp opp trappa og så at det sto "MAX" på telefonen. jeg løp bort og svarte.

"Halla, trodde ikke du skulle svare jeg" han lo nervøst.

"hehe, sorry, telefonen var oppe og jeg var nede, hva skjer?" jeg prøvde å sjule at jeg var annpusten etter å ha løpt opp trappa.

"ikke noe spesielt, eller, jeg lurte egentlig på om du hadde lyst til å finne på noe i kveld" han hørtes nervøs ut, noe så søtt. jeg nølte litt.

"ehh, jeg skal egentlig på en strand fest i kveld" det ble en lang pause, "du kan godt bli med, hvis du vil?"