Mystykk ved stallen

del 5 Sykehuset

Luna

*Så blir allt Svart...* (Hentet fra del 3 Ulykken)

Jeg åpner øynene sakkte. Jeg ser et blendene lys. Jeg er i et helt hvitt rom, det enneste som er i rommet er to stoler og den sengen jeg ligger i plus et stativ med noen slanger i som fører inn til kroppen min. Så legger jeg merke til en Dame kledd i hvit med rødt hår. -Hei, Jeg er Vanja og Du er Luna ikke sant? spør hun. Jeg nikker sakte. -Du var heldig, de andre hadde det godt for lang tid til, Fortsatte Vanja. -Er mamma og pappa døde? spør jeg. -Ja, dessvere. Husker du når og hva som kjedde? spør hun meg med en mjuk og forsiktig tone. -Vel på julaften var jeg og foreldrene mine på vei hjem. Når vi var kansje halveis i den øde veien kom det en lasstebil mot oss i stor fart. Veien var litt for smal så pappa og lastebilsjaføres svingte til hver sin side. Han havnet i et lite tjern mens vi styrtet utfor en bratt bakke. Så ble allt Svart... Det er alt jeg husker, forklarer jeg. -Kjedde ulykken på julekvelden, utbryter Vanja. -Ja, når ble den oppdaget, spør jeg. -30.Desember, svarer hun. -Og hvilken dato er det i dag, Fortsetter jeg å spørre. - Den tredie Januar. Men nå må du slappe av.

Nöelle

Jeg går sakkte gjenom sykehuskoridoren. Jeg kan veien til rommet utenatt. Når jeg kommer frem til døren bannker jeg forsiktig på og åppner den. To mørke bune øyne ser på meg. -Luna du er våkken, utbrytter jeg. -Ja, men vær erlig nå. Hvordan går det med Dregen? Ingen vil fortelle det til meg. Sier Luna. -Vell, han er blidt tat av hesteselgere. De er blidt tatt men de hadde allerede solgt Dragen. Polletiet prøver å finne ut til hvem, men de har lite trua på seg selv. Forklarer jeg. -Legen sa at jeg kunne dra hjem om noen dager men at jeg måtte gå med kinner på beina, forteller hun og drar dynna lit til side så jeg ser denn enne kinnen som er på beina hennes. Vi snakker en lang stund til en sykkepleier kom ermed mat til Luna og mamma komer og sier jeg må hjem. Så vi sier hade til verandre og jeg går.

Anna

Jeg går ut av bilen og inn i sykehuset. -Kan du fortelle meg hvor Luna Oppheim er, spør jeg ei som sitter i en skranke. -Andre etasje rom G 26, svarer damen i skranken. -Takk, mummler jeg mens jeg går til heisen. Når dørene åppnes er Nöelle inni. Jeg sender henne et sint blikk og overser henne. Etter krangelen vi hadde er det det minste jeg kan gjøre. Jeg går inn i heisen og trykker på 2. dørene lokker seg og heisen begynner å stige. Når heisen kommer opp hører jeg et lite pling før dørene går opp. Jeg går bortovere gangen. G 18 G 19 G 20 G 21 G 22 G 23 G 24 G 25 G 26 . Jeg går bort til døra og åppner den. Jeg ser Luna ligge i en sykehusseng. -Hei, hvordan går det? spør jeg. -Bra, men jeg fikk nettop vite at jeg må flytte til en familie i Bergen. Svarer hun. -Du tuller nå, ikke sant? brase det ut av meg. -Nei, sier hun og jeg ser at de mørkebrune øynene henes er fylt av tårer. Uta av det blå begynner hun å lage noen rare lyder og hoppe opp og ned i sengen så godt hun fikk til. En sykkepleier kommer inn døren og gir Luna noen beroligene midler. - Hun er mentelt forstyrret. Det er ikke noe faligt, hun kommer til å bli bra igjen men hun kan se syner noen ganger eller gjøre noe veldig rart. Hvis det er noe bare dra i den røde snoren. Forklarer hun og går. Jeg sitter inne på rommet hennes en stund når jeg skal til å gå hører jeg Luna mommle -Ikke bry deg om meg. Jeg er en halt lam 12 åring, som har mistet begge foreldrene sine og er mentelt forstyrret. Og som skal flytte til en helt fremed familie i Bergen. Bare pass på Nöelle hun vil snart oppleve noe helt forferdelig.