Mystykk ved stallen

del 3 Ulykken

Luna

Jeg våkner om morgenen og går ned. Etter en kort frokost setter vi oss i bilen (jeg, Mamma og Pappa). Vi skal til mormor og morfar, men for å kome dit må vi kjøre en vei som nesten alldri blir brukt, fordi Pappa ikke vil kjøre hovedveien fordi et nå er fire-felt. Når vi kommer frem til side veien(den som nesten aldri blir brukt) kommer jeg på at jeg må sene en meling til Anna. Når jeg har sendt melingen mister jeg tellefonen min. Når jeg tar den opp fungerer den ikke. Typysk. Etter en liten stund kommer vi frem. Jeg går ut av bilen og inn i favnen til Mormor. -Hvordan gikk det på stevnet, jeg kunne ikke se det, sier Mormor. -Andreplass, rød rosett. Hvordan går det med hofta de den som de skulle bytte? spør jeg. -Det går veldig bra men la oss gå inn nå, svarer Mormor og går mot huset. Mamma, pappa og morfar har allerede inne. Når vi har gått inn, går jeg og Mormor opp. -Det tar lengre tid en vanlig Louse, ropper morfar nedenfra. -Det er greit, Nordalf, roper Mormor tilbake. Vi går vidre innovere gangen, jer åppner takluken og går drar ned stigen. Vi klatler opp. Når vi er oppe går jeg og mormor tvers igjennom rommet som er fult av allt mulig rart og kommer til et maleri av mormor som ble malt da hun var ung. Jeg flytter maleriet og vi går inn i oppningen som skjuler seg der. Innenfor kommer vi til et midels stort rom, der pleier jeg og mormor å være mens mamma og morfar lager mat nede. -Skal vi fortsette der vi slapp forige gang? spør mormor. -Kan vi godt, svarer jeg. Jeg og mormor fortsetter med hvort prosjekt til vi hører mamma rope -Midagen er klar! Jeg og Mormor llegrer fra oss det vi holder på med og går ned. Midagen er som alle år ribbe, julepølse og kjøttkake med pottet grønsakker og surkål, det er egentlig ganske godt. Etter midagen går jeg ut og lager en snølykt som jeg lager hvert år. Når jeg har trnt den går jeg inn igjen. Da har de voksne dekket på til desser. Etter at vi har spisst kakker synger vi julesanger. Derreter setter vi oss i stuen, en pakke blir hentet, den som henter den gir pakken til den den tilhører. Så ser alle på mens den personen pakker opp. Her er en liste om hva jeg får: Bøker, Klær, Dekken, Børster, Hesteshampo og andre såper. Mormor går og henter den siste pakken. -Til Luna Fra Mormro Og Morfar, leser hun høyt. Det er en liten pakke, eg pakker den forsiktig opp. Inni er en liten boks. Jeg oppner boksen og ser et smykke med ne liten blank deamant i mitten med mønster rundt son at det kan ligne lit på en stjerne (se bilde). -Det er en ekte diamant men åppne den nå, sier morfar en smule utolmodig. Jeg åppner den og ser et bilde av meg og Dragen på det første stevnet vårt. -Det er den fineste gaven jeg har fått, nest etter Dragen, utbryter jeg og omfanger den som sitter nermest (det er tilfeldigvis mormor). Pappa ser på klokken og utbrytter -Å nei. Vi må dra hjem, men snakkes senere. -Hade, sier jeg ommfavner de begge to og pakker sammen gavene mine.

Når vi er kansje halveis i den øde veien kommer det en lasstebil mot oss i stor fart. Veien er litt for smal så pappa og lastebilsjaføres svinger til hver side. Han havner i et lite tjern mens vi styrter utfor en bratt bakke. Så blir allt Svart...