Doggvik

Doggvik, kapittel 2

Le-Jeng kvapp til av smellet der han satt på moloen. Han trakk i snøret, forsikret seg om at bambus­fiskestangen satt skikkelig fast og reiste seg.

Han nærmest fløy de få meterne fra tuppen av moloen til brakka, støttet seg til veggen med den ene rynkete neven og dro sponplaten vekk med den andre.

Det tok ham et par sekunder å venne seg til lyset fra den lille oljelampen borte på disken.

Synet som møtte ham slo pusten ut av ham; gamle fru Plumknoll lå i en bylt over et av de små spise­bordene, en gammel og rusten AK-47 hang i den ene hånden hennes og det som tydeligvis var det hun skøyt lå i en blodig pøl på disken.

Først nå oppdaget Lee-Jeng at oljelampen hadde blitt slått over ende av fallet fra dyret på disken. En liten bekk av mørkt blod rant sakte nedover kanten og på gulvet samlet det seg til en liten dam.

Le-Jeng tok et nølende skritt mot fru Plumknoll da kjerringen plutselig kvapp til og reiste seg så bor­det smalt i gulvet med et brak. Hun blunket litt før hun fikk et jaget uttrykk og rettet pistolløpet mot Le-Jeng.

Dyret beveget plutselig på seg, og Le-Jeng svelget da Plumknoll skrek til av hat og hevnlyst.

Så klemte hun inn avtrekkeren.