Det hadde hvert et styr å ordne opp etter gamle fru Plumknolls stunt i "Sol-kafeen" på formiddagen.
Le-Jeng hadde brukt en hel time på å grave seg ut av den sammenraste brakken. Deretter gikk det med enda en time på å grave ut fru Plumknoll, som slettes ikke ville samarbeide.
Etter litt stur og stell hadde de begge gått til sitt uten å tenke over Fryda Grasrotvik som eide kafeen. Le-Jeng hadde bestemt seg for å gå hjem, siden det ikke var noe håp om å få napp i dag.
Han kunne så vidt skimte fru Plumknoll der hun vagget med de vonde hoftene sine.
Le-Jeng sukket tungt og fortsatte å gå. Det var ingen varme som ville få noe her til å krype over minusgradene på termometeret. Ved kunne du bare drømme om, torv eller lav var begravd i snø. Og her ute lå det et flere meter høyt berg av snø som ikke slapp noen ut eller inn fra byen.
Le-Jeng nikket til seg selv.
"Dette ER den kaldeste og karrigste vinteren på lenge," mumlet han mens han slo hendene rundt seg.
Kulden begynte å krype oppover de stivfrosne føttene hans og opp mot hoftene.
Le-Jeng hadde akkurat begynt å gni varmen tilbake i hendene da en liten, knallrød ørn landet på skulderen hans og antente pelsjakken han hadde på.
Dyret skrek til og Le-Jeng bannet mens han kjente flammene spise seg innover i kappen.
YOU ARE READING
Doggvik
FantasyEn forlatt fiskelandsby, to gamle kroker av noen mennesker og en rar, flammende skapning... Hva i alle dager har de med hverandre å gjøre?
