Høsten

De beste vennene noen sinne

hei, hva gjør du her? Spør jeg Lisa som står utenfor døren min.
-Du skal på skolen nå, svarer Lisa.
-Nei, jeg er syk... sier jeg
-Du trenger ikke å gå inn i timen eller snakke med de andre, men du er nødt til å komme.
-Okey da, svarer jeg, jeg har ikke noe energi etter at jeg nesten ikke har spist den siste uken.
Jeg står utenfor kontoret til skolepsykologen, og  tør ikke å gå inn, jeg kan se monsteret stå der:
-ville jeg først ikke snakke. Jeg ble livredd og så monsteret i hjørnet, han står der og sier:
-Ikke snakk, hun kommer til å le og si at du er svak, det er dine problemer, ikke hennes.
Plutselig kjenner jeg en hånd i hver av mine, den ene er Per sin, og den andre er Lisa sin.
-Stol på meg, det går bra, sa Per. 
-Jeg trenger ikke hjelp, jeg fortjener dette, jeg er ikke god nok, og jeg trenger ikke psykolog får å hjelpe meg med det.
-Du er mer en god nok Sofie, sier Lisa, mens hun og Per drar meg med seg inn.
Jeg går inn, skrekkslagen og livredd, og setter meg stivt ned.
-Sofie, sier jeg, mens jeg presenterer meg på psykologen.
-Britt, svarer hun.
1,5 timer senere:
-Da kan jeg dessverre ikke snakke mer i dag, men du skal få komme hit to ganger i uken, og så skal vi koble deg opp med BUPP, så kan de hjelpe deg videre på veien.
-Hvordan føles det? Spør Lisa.
-Faktisk utrolig bra, svarer jeg.
-Så bra, jeg er glad i deg, sier Lisa og klemmer meg, og det tar ikke lang tid før Per henger seg på.
alt jeg klarer å tenke er at jeg har de beste vennene noen sinne