Du Er Min Nå [ 2 ]

1. injection

Jeg kan se ting, ting som ingen andre ser. Jeg klarer ikke å holde kontroll, klarer ikke å dekke ørene fra bråket. De skriker navnet mitt, de vil at jeg skal gjøre noe forferdelig -  jeg vet at jeg kommer til å angre på det. Hver dag kommer jeg til å gni hendene mine med såpe, prøve å vaske vekk den mørke væsken jeg hadde en gang på hendene. Men jeg kan ikke kontrollere det, de frister meg.

Molly, 15  22. november

Hun drar ut den lange nålen ut av den bløte huden min på armen, så ser hun ned på meg mens hun tar en bomull og legger den på merket. "Du er ferdig nå."
Hun teiper bomullen på huden min og reiser seg. Hun snur seg mot de andre hvitkledde og hvisker tydelig, "Har dere husket å gi henne pillene?". De hvitkledde nikket, hun ser bort på meg siste gang også forlater rommet. De hvitkledde plukker opp nålene og følger etter henne. Døren lukkes og jeg kan høre den låses. Jeg ser rundt i rommet, alt er hvitt. Det er en telefon på et av bordene langt foran meg, jeg innser at jeg kan ikke rekke det. Håndleddene mine er såre på grunn av det stramme båndet knyttet rundt. Midjen min er bundet fast til sengen, som jeg sitter på. Jeg sukker dypt og ser ned på de kalde, bleke føttene mine.

" 6..."

Døren åpnes sakte.