Sterk

Kapittel 1

Ja, jeg er et mobbeoffer, en selvskader & foreldreløs...

Da jeg var 9 år døde mamma, det har kommet mange forklaringer på hvordan det skjedde, men jeg for min del holder meg til den som sier det var pappa som drepte henne. Etter det var det bare meg og pappa..

Pappa var narkoman. Det betyr at jeg har blitt utsatt for overgrep på det groveste helt fra mamma døde, til for 2 år siden.

For 2 år siden ble jeg sendt på barnehjem, da pappa døde av overdose.

Helt fra 4. klasse har jeg blitt mobbet, av folk i klassen, på nettet & hjemme.

Kort oppsummert, livet mitt er helt jævlig...

"Lille, stygge Ine, hva faen skal vi gjøre med deg?" Lød en stemme jeg kjente alt for godt, bakfra. Dina.

"Hva har jeg gjordt denne gangen da?" Spurte jeg nervøst.

"Du er faen meg for stygg, misfoster!" Fortsatte hun..

"Kan du bare la meg være, for denne ene gangen?" Spurte jeg bedende, mens jeg så på henne med store, redde øyne.

"Hva er moroa med det, freak?" Spurte hun hånlig. Det var egentlig mer en trussel enn et spørsmål.

Men jeg var vandt til det nå, alle kuttene og arrene over hele kroppen min viste det.. Likevel orket jeg ikke mer!

*SLAP*

Jeg klappet til henne. Jeg tenkte ikke, bare gjorde det.. Det var planen min, det var ikke en fryktelig smart plan, men det var den muligheten jeg hadde. Det kunne kjøpe meg litt tid, tid nok til å komme meg unna! Bare jeg løper raskt nok.. Jeg løp så fort jeg kunne nedover gaten, rundt de store blokkene og forbi fengselet. Da jeg stoppet utenfor barnehjemmet kjente jeg at redselen kom krypende tilbake, jeg kjente tårene presset på..

DØREN VAR LÅST!

"Faen, faen, faen!" Bannet jeg ut i den kalde luften. Dina og gjengen var like bak meg, jeg hadde ikke tid til å stå her ute og vente!

"Det er sikkert en av de jævla ungene som så at jeg kom, de hater meg jo, alle sammen.. Det skulle ikke forundre meg om de hadde låst igjen døren bare for å terge meg!" "LÅS OPP!! DINA KOMMER TIL Å DREPE MEG!" Ropte jeg til den personen som sto bak døren.

"VÆRSÅSNILL?!" Jeg var desperat, jeg visste at hvis de fikk tak i meg nå, var jeg død!

Jeg hørte et klikk, rev opp døren, stormet inn, smelte den igjen og låste på under ett sekund.

Jeg brøt sammen innenfor døren, jeg orket det ikke mer! Jeg hadde kommet til det punktet hvor jeg ikke orket å leve mer, jeg ville dø!