Å ha en hemmelighet, er ofte vanskelig. Du har liksom SÅ lyst til å fortelle den til noen, men samtidig SÅ lyst til at ingen skal vite det!
Sånn var det for meg. Jeg startet på ny skole i høst. På ungdomsskolen, 8. Klasse. Det er en fin skole, og mange hyggelige der, det er ikke det! Det er liksom bare det at, at, altså, at jeg har en hemmelighet! Les videre, så vil du få vite hva.
Altså, dette kapittelet heter "den nye jenta", og ja, den nye jenta er meg! Jeg vil jo bare skrive om det! Er det galt? Nei! Så bare SLUTT å kommentere. Uansett! Jeg heter Zara. Som Sara, bare med z. Hei! Det er vel ikke MIN feil!? Er det!? Greit! Uansett, jeg kom på skolen, og prøvde å late som om jeg var "normal", sånn som dem. "Dem" betyr alle andre enn meg, i vert fall nesten. Og, de fleste sa hei! Yes! Fordi, liksom, jeg var jo ny og sånn. Jeg kjente jo ingen! De virket utrolig hyggelige, noe jeg senere merket, at noen absolutt ikke var! Uansett, læreren presenterte meg, og jeg fortalte litt om meg selv. (Det betyr: interesser og sånt, ikke, ja, du vet! Hemmeligheten!) og der og da bare eeeelsket jeg den nye skolen! Men så! Ja da, begynte ting å forandre seg!
En av de "populære" jentene, (dette tegnet:" er med fordi ingen egentlig liker henne, de er mer redde for henne!) kom bort til meg med resten av gjengen, og sendte meg et overlegent smil, og sa: "hei! Du er ny her, ikke sant!?? Hah! Du er nok akkurat som de forrige, kommer hit, later som om de er kjempehyggelige, og så! Bare tar du liksom over den kule gjengen og skal lissom bli lederen! Hah! Du klarer det aldri! Ingen har tatt over etter at jeg ble lederen!"
Jeg bare stirret på hun, litt måpende, og så sa hun plutselig: "hva er det du står der OG GLOR PÅ!!??? Vet du ikke at dette er de populæres område eller!!? STIKK!"
OK! Da bare KLIKKA det for meg! Og da sa jeg: stikk av selv din j*wla oppblåste BLÆRE!!!! Bevis at du er så POPULÆR!!! (Beklager banningen, men jeg sa jo det! Skulle jeg liksom bare ta det bort!? Jeg kan jo ikke det! )
Hun så overrasket på meg! Eller, var det overrasket, eller sint? OJA! Nå husker jeg det!: hun så overrasket OG sint på meg! Forresten, så ble hun rød i ansiktet også. Så litt ut som hun skulle eksplodere. Og så: hun tok tak i meg, og kastet meg inn i tornebuskene! (Glemte jeg å si at det er i skolegården? Sry! NÅ vet du det da!) heldigvis for meg kom det en voksen da, og sendte henne rett på rektors kontor. Jeg havna hos helsesøster. (Mindre skummelt), jeg fikk noen plaster og små bandasjer, men ellers var jeg helt fin!
I timen etterpå, satt hun og så stygt på meg. (Forresten så sitter jeg helt foran, og hun bakerst. Så hun sitter visst alltid og krangler). Faktisk, så visste jeg ikke hva hun het da! Men det vet jeg nå! Hun heter Leah! (Sånn typisk berte navn!) grunnen til at jeg sier det her, er at jeg rett og slett ikke husker når jeg fikk vite det! Tror det var læreren som sa det i klassen... Ah! Nå kommer jeg jo helt bort fra historien! Er det mulig da... Uansett, så skulle vi ha gruppeoppgaver, og jeg var ganske fornøyd! Fordi det var kunst og håndverk, og det er jeg kjempeglad i! Meeen, gjett hvem jeg havnet med!☹️ RIKTIG! Leah! Ah! Vel, du kunne nok ikke gjettet så mange andre, for jeg hadde enda ikke blitt kjent med noen!
Uansett! Vi skulle lage et valgfri prosjekt om naturen i pappmasjé! Jeg foreslo en vulkan, litt gammeldags, og ikke veldig nytt, men det er vanskelig! Og overraskende nok, sa hun ja! Så jeg skulle gå å hente materiale, og hun skulle finne og gjøre klar arbeidsplass. Jeg kom tilbake med fulle hender, så satt hun og lakket negler! Så, jeg la fra meg tingene, stirret på henne, og sa: "eh, tenkt å hjelpe til litt eller!??" Hun stirret på meg. Faktisk, ikke sint eller noe sånn. Hun så faktisk litt overrasket ut! Og da sa hun bare plutselig, nå litt irritert: "eh, NEI!!! Hvorfor skulle noen så fantastisk som MEG risikere å ripe opp NEGLENE MINE!??? OMG! Du er så PATETISK!!!"
OK! Den jenta, må være vant til å få alt rett i fanget! Så jeg gikk rett bort til læreren, og sa: "du! Leah mener at jeg skal gjøre alt mens hun lakker negler!" Læreren så måpende på meg! Forresten, så gjorde Leah det også! Så sa læreren (hun heter forresten Bente) :"LEAH??? Alle sier jo når de er på gruppe med henne at hun mer eller mindre vil gjøre alt!??"
Nå var det jeg som måpte! Så sa jeg: "jeg beklager, men, helt serr, jeg tror de lyver!" Læreren så litt trist ut, og sa: "lyver!?? Men, hvorfor skulle de gjøre det!!??" Da sa jeg til henne: "jeg tror de ikke vil egt, men at Leah presser dem!" Læreren så på meg, så på Leah. Så sa hun: "mener du virkelig dette?" Jeg nikket alvorlig til henne. "Jeg beklager, men jeg er sikker i min sak!" Da sa hun: "og jeg som trodde hun var så hyggelig! Jeg må snakke med Synne! Hun var ny her i fjor, hun er også veldig hyggelig! Dere burde bli venner!" "Hun har visst ingen venner, hun heller. Det er hun med de rosa brillene der", sa hun og pekte. "Du kan være med henne i stedet! Hun pleier å jobbe alene, men hun har godt av å samarbeide med noen, for en gangs skyld!" Hun smilte til meg. Jeg smilte tilbake. "Takk!" Jeg gikk bort gikk til Synne. "Hei!" Sa jeg, hun så overrasket ut, men sa: "hei! Skal vi samarbeide?" Og vi ble bestevenner!
JAJAJA! Jeg VEEET!!! Dette er en sånn typisk klissete avslutning! Men tro meg! Det er jo ikke slutten! Så SLUTT å kritisere!! HerreGUUUUD! Det BLIR MERE!!! :)
