Jeg ventet i stolen på venterommet mens mamma sjekket meg ut. Det var bare albuen og ene ribbeinet som ble brekt. Kunne blitt verre. Jeg kikket meg rundt i rommet. Veggene var kvalm og gul, gulvet en slags brun farge og noen få plakater der det sto "Se til siden når du krysser vei" og "Be Safe, " med et bildet av en skadet jente under. Det kunne jeg jammen meg tenke på til neste gang.
"Kom igjen, så går vi. " Mamma tok armen min og dro meg ut fra legevakta.Jeg la meg ned på senga og sjekket telefonen rett etter jeg hadde spist. Mamma hadde gått og lagt seg. Jeg skrollet nedover displayet. 5 snapper fra Vilde, 2 snapper fra Eva, 8 Facebook vasler og 32 likes på det ene Instagram bildet. Men ingen meldinger, snap eller noe fra Isak. Hm. Kanskje han var opptatt. Eller... jeg tenkte på da jeg ringte han siste kvelden på legevakta, da jeg måtte legge på kjapt. Jeg håpet virkelig ikke at han ble lei seg eller noe. Det var ikke ment noe vondt. Eller, jeg ville ikke at det skulle gjøre vondt. Jeg håpet bare at han ikke gjenkjente stemmen i bakgrunnen. Hvis han hadde hørt det, eller i det minste visst hvem det var, ville jeg være fucked up az...
Denne ble litt kort😬 Men har ingen ideer! Setter veldig pris på om dere kommenter ideer til serien❤ Takk😘
YOU ARE READING
"Evak"
FanfictionDette er en fanfiction om Isak og Even (Evak.) Håper dere liker den (: