Nyt sted, dype hemiliheter, vonde minner og endel overaskelser.

nuffe

Liam's synsvinkel

Stella hadde akurat kommet hjem. Jeg sto og ornet håret på rommet mitt, da heksa av en søster skremte meg så jeg fikk hårsprai i øynene. Det svei veldig mye. Jeg gikk med øynene igjenn til badet der jeg hørte vannet renne. *bank* *bank* -Jeg har håret fult av såpe, kan du vennte litt, ropte Stella ifra dusjen. -Vær kjapp, dette er viktig. Etter en stund åppnet hun døra. -Hårsprai, sa jeg. Hun dro meg inn på badet og begynte forsiktig å gjøre noe jeg ikke var het sikker på. Etter en lang stund sluttet hun. -Åpne øynene, komanderte hun. Jeg åpnet øynene mine forsiktig. Stella har håret inntullet i et honduk og har bare undertøy på seg. Sixspacken henes synes sammen med de anndre musklenne hennes. Magen men selig beina hennes var fulle av arr. -Det var ikke så mange sist, sier jeg bestemt og se på henne. -Nei det var veldig ille de tre siste månedene jeg bodde i Norge. Jeg er glad begge to havnet på sykehuset. Sån at jeg kunne flytte hit, svarte Stella og ga meg et skjeft smil før hun gikk in på rommet mit. *pling* Jeg tokk frem tellefonen min. Det var en meling ifra Marcus.

Han -Kan jeg komme over en tur og game lit, muttern har gitt meg forbud med å spille på tv.

Meg -Greit, kom om ti.

Jeg skrudde av mobilen og gikk ned i stuen. Theo stakk hodet inn. -Skal du habesøk av ei jente? -Nei vorfor tror du det, spurte jeg hann. Lile broren min er lit rar noen ganger. -Fordi Marcus hadde med seg ei liten jente forige gang, hun var kjemmpe hyggelig. Jeg smilte for meg selv. Han hadde tat med seg tispa til søstra si, en hund som aldri var stille. *Ding* *dong* Jeg gikk og åpnet døra. -Kom inn, sa jeg og slapp Marcus inn. Han var ofte på besøk. Vi satt oss ned og spillte på tv.

------------------------------------

Stellas synsvinkel

Jeg løp ned trappa og inn i stuen. Liam og Marcus satt og spillte et spil på ps4 -Hvor er faren din, Liam? spurte jeg han. -Kjøkenet, fikk jeg som svar utenat han tok øynene bort ifra kjermen. Jeg gikk in på kjøkenet. Halv-onkelen min så opp. -Kan jeg få fire nuffe valper (Newfoundlandshunder samme rase som bildet)? De er søsken, tre jenter og en gutt. De gies bort gratis mot at alle fire havner i samme hjem. Jeg så bedene på hann. -Hvis du tar alt ansvaret, så betaller jeg alle utgiftene mot at du bare får 500 i månedslønn, var svaret jeg fikk. -Jippi! roppte jeg. Før hadde jeg verken fått månedslønn eller ukelønn. -Vent hva heter de, halv-onkelen min ser spørrende på meg. -Melodi, Hope, Fifi og Taram. Han bryter ut i latter. -De navnene er som skapt til deg. Presser han frem. Jeg begynner å le også, han har helt rett.

-Hva ler dere av, spurte en steme. Jeg så bort på to forvirrede guttehoder. Jeg brast i latter igjen. -Hva er det, spurte  Liam igjenn. Jeg klarte å stoppe latteren. Kom sa jeg. Jeg tokk med meg de to guttene inn på rommet mitt og viste de anonsen. Liam brast i latter mens Marcus så enda mer spørened ut. Utrykket hans fikk meg til å prytte ut i latter. -Jeg skjønner fortsat ikke, sa han. -Navnene på hundene, sier Liam. Marcus ser om mulig enda mer forvirende. -Mitt første mellomnavn er Hope, Fifi er navnet på en mus jeg hadde når jeg var 5, Taram var barnehage kjæresten min og Melodi var beste vennen min, før hun døde. Hun var bare ti, men hadde fått Kreft som spredde seg. Hun døde under to måneder etter at det ble opptaget. Jeg satt meg ned på sengen og felte en tåre. Så tørket jeg den bort og tokk meg sammen. -Skal vi game lit, spurte Liam. -Hvis jeg for velge spill, svarte jeg. Guttene så rart på meg før de sa at det var greit. Jeg gikk ned i stua og fannt frem CTR: Chrash Team Race og ps1. Guttene sukket men ble med på det. Overaskene nokk var de ganske gode men jeg vannt bare så vitt.