Nyt sted, dype hemiliheter, vonde minner og endel overaskelser.

På sykehuset

Cesilie's synsvinkel

Etter siste time møtte jeg Tili og Stella utenfor skapet mit. Begge er ferdig påkled. -Litt endring i planene, vi skal en tur innom førsteklassen. Sier Stella. -Greit for meg, sier jeg og tar på meg jakka og skoene mine. Vi går sammen til barneskolen. Inne i gangen satt jeg og Tili oss ned på en krakk, mens Stella fikk en 6-åring til å kjappe seg. -Når vi kommer hjem er det noen som står og venter på oss alle fire, smiler hun. -Hvem er det, spør jeg. -Vent og se, er svaret jeg får. Vi går hjem til Stella. Hun bor ikke så lagnt unna skolen. Når vi gikk inn døra kom fire store hunder mot oss. - De er 12 uker gamle, sier Stella før hun klapper de alle sammen etter tur. -Er pappa på jobb, spør Theo (jeg tror iværtfall den lille gutten heter det). -Nei, han er på sykehuset. Det er derfor Liam ikke kunne hente deg, forklarer Stella. -Vent litt, her er det noe jeg ikke forstår. sier Tili. -Liam's og Theo's far er min halv-onkel, forklarer Stella. Theo drar henne i genseren. -Kan vi ikke besøke pappa, bare en liten tur, han ser bedene på henne. -Vi her ikke satt opp utegården før jeg er villi til det, svarer Stella. -Jeg og Tili kan sette den opp, mens dere er på sykehuset, sier jeg og Tili nikker. Stella ser litt usikker ut. -Greit, da blir det en tur på sykehuset. Vi spiser mat sammen før de går til bussen. Vi setter i gang å jobbe, det er tongt men gøy. Hundene løper rundt oss.

Stella's synsvinkel

Vi går ut av bussen og inn i respeksjonen. -Vi skal til Peeta Decapro. Mannen ser opp på oss. -Beskjente eller familie, spør hann. -Familie, hvordan det? svarer jeg. -Rutinespørsmål, i vilken sitvasjon da. -Faren min, sier Theo. -Og halv-onkelen og vergen min, fortsetter jeg. -Etasje 3, rom 286. Forklarer han. Vi går inn i heisen. Imens vi venter leser jeg på etarsene. 1. Etasje - Hjerte og lunge. 2. Etasje - Rus og misbruk. 3. Etasje - Kreft. 4. Etasje - Div. 5. Etasje - Akkut. Det dreide seg altså om kreft. Han har hat blodkreft før. (Var fristet til å skrive brystbreft, men det er jo en man)

*pling* Heisen var kommet opp. Vi gikk ut av den. Jeg fulgte nommeren på dørene. 278 - 279 - 280 - 281 - 282 -283- 284 - 285 - 286 - 287 - 288. Vent 288? Vi har gått forlangt. Jeg snur meg og går to dører tilbake. 286. Jeg banker forsiktig på og åpner døren. Vi går inn.

Theo løper bort til sengen som faren ligger på. Liam ser trist på meg. -Legene sier han har nyre-kreft og at han skal oppereres med en gang de finner en som er villig til å gi han en nyre. De sa at jeg kunne gi den til han, men da måtte jeg bli seneligene noen dager. Jeg skal si ja, hvis de ikke finner en donor iløpet av uka, forklarer han. En legge kommer inn. -Kommer han til å overleve, spør Theo. -Det er ganske så stor sansynlighet for det, hvis vi finner en donor innen ti dager. Han har allerede fått cellegift, svarer legen. -Nå må Peeta få ha det litt stille, fortsetter han. Vi går sammen ut døra alle sammen. Jeg, Liam og Theo går ned og setter oss i bilen til Liam. Ingen veksler et ord på vei hjem.

Når vi kommer hjem har Cesilie og Tili bygd ferdig utegården. Vi går inn i huset og stater overnattingen for fult.