2 av samme blod!

11~ Danny

(Lørdag)

Jeg lå i senga og så på at Zach satt med ryggen mot meg, i karmen og tittet ut. Håret sto til alle kanter, øynene hans var så pene og smilet hans lyste opp hele han. Handsome!

"Jeg vet du ser på meg.." Han snur seg og flirer stort til meg. Jeg reiser meg opp, går bort til karmen og setter meg ned.

"Hva skal vi gjøre i dag?" Spør jeg og lener hodet på skulderen hans. "Kan ikke i dag. Har en avtale med en av kompisene mine." Sier Zach og ser trist på meg.

Bare ditch meg du...

Jeg reiser meg opp, går inn i walk-in-closetet mitt og inn til Chelsea. Hun sitter på senga med mobilen i hendene. Jeg banker hånda forsiktig inn i veggen hennes. Hun løfter hodet og ser på meg. "Kan vi finne på no i dag?" Hun nikker. "Har det skjedd no?"

"Nei." Lyver jeg. Chelsea smalner øynene og studerer meg. "Okay, Zach ditcher meg for kompisen sin." Sier jeg og slenger meg ned i senga hennes. Hun tenker litt. "Gå snakk med han, fortell han hva du føler." Jeg nikker.

Chelsea drar meg opp av senga, dytter meg gjennom skapet sitt og inn i mitt skap. Deretter smeller hun igjen døra mellom oss.

Geez! Er den tid av måneden?

Jeg letter gjennom hyllene i skapet. Finner en vinrød hettegenser, en hullete olabukse og tar på et par hvite ankelsokker.

Hva skal jeg liksom si til Zach? Hei Zach, jeg er desperat etter deg, ikke ditch meg. Nei! Det sier jeg hvert fall ikke.

Dørhåndtaket virker kaldt mot min varme håndflate i det jeg åpner døra inn til rommet mitt. Zach sitter ikke i karmen lenger. Jeg lukker skapdøra bak meg og går inn i rommet mitt. Zach er ikke og se noen sted. Har han bare dratt uten og si ifra? Jeg titter ut vinduet. Der! Langt borti der, kan jeg se Zach gå.

I'm a little butthurt, right now..

Jeg lukker vinduet, slenger meg ned på senga og tar opp mobilen. Jeg har fått en melding.

Arabella: Hei, jeg ville bare si til deg at jeg skal reise bort en stund, sammen med Nick. Vi har bestemt oss for og ta ferie og reise et sted. -Arabella

Jeg leser meldingen sikkert tjue ganger førjeg får inn hva det står. Hun skal reise bort! Vekk fra meg. Var jeg ikke god nok for henne? Faen! Ikke bare hun, men Nick også! Urettferdig...

~~~~~~~~~~~~~

Trappa virker uendelig lang i dag. Jeg går og går og går, men føler aldri jeg når bunnen. På kjøkkenet står mamma og romsterer med ett eller annet. Jeg lander endelig med foten nede i første etasje og tar de siste skrittene bort til kjøkkenet. Mamma står og baker. Tror hun baker kake eller no sånt.

Jeg tar et eple fra fruktskålen og biter av en stor stykke. Mamma snur seg og smiler når hun ser meg. "Caroline, kunne du være så snill og gå i butikken for meg?" Spør mamma med vennlige mamma-øyne. Jeg nikker.

"Jeg trenger bakepapir og melis." Sier hun og rekker meg en to hundre lapp. "Du kan også kjøpe en sjokolade til deg og Chelsea." Jeg stapper den ned i lomma, går i gangen og tar på meg sko. Jakka driter jeg bokstavlig talt i.

"Ha det."

Jeg smeller døra igjen bak meg. Bakken er glatt og vått. Faen, ta vinteren. Jeg nærmest sklir ned oppkjørselen til huset. Nede ved porten er det så glatt at jeg er på vei til og falle. Jeg kniper igjen øynene og forbereder meg på smerten i kroppen når jeg lander.

Hæ? Skulle ikke jeg falle?

Jeg åpner øynene og får se en fremmed gutt som holder meg igjen. Han drar meg opp.

Er det ikke det man kaller og 'falle' for noen? Haha.. Tok du den? Kanskje? Okay, det er en forbedring...

Jeg ser på gutten han har brunt hår som står til alle kanter du kan tenke deg! Øynene hans er svarte, men med et lite snev av grønt. Det er veldig pent. Han har ikke på seg jakke, akkurat som meg. Hettegenseren hans er stor, men ikke så stor at man ikke ser musklene hans bule ut. Han har på seg en vanlig Adidas joggebukse og Nike joggesko.

"Ferdig?" Sier han med et snev av fliring. Jeg ser rart på han. Hæ? Ferdig? Med hva da?

"Hæ?"

"Er du ferdig og beundre meg?" Jeg nikker fort. Beundret jeg han? Nei. Eller kanskje!

Slutt og tull Caro!

"Danny." Sier han og rekker ut hånda. Jeg nikker, tar hånda hans og rister den litt. "Og du heter?" Hæ? Mitt navn? Åja! "Caroline." Han flirer og slipper hånden min. Jeg kjenner små kriblinger i kroppen. De sprer seg fort..

"Hvor skal du?" Spør han og bytter på og legge  vekten fra det ene benet til det andre. Jeg peker bortover veien. "Butikken." Svarer jeg.

"Okay. Det var hyggelig og hilse på deg Caroline." Sier han og vinker i det han går motsatt vei. Jeg nikker og snur meg for og gå.

Hva faen? Jeg mista jo hjernen når jeg snakka med ham. Jeg hadde fått kriblinger i kroppen! Betyr det at man er forelska? Puh, for no tull..

~~~~~~~~~~~~~~

Jeg åpner inngangsdøra og går inn. Posen jeg har i hånda, graver seg inn i huden. Jeg setter den fra meg, lukker døra og skipper av meg skoene. Mamma står på kjøkkenet og skriver ned noe i en notat blokk. "Det tok sin tid." Sier hun og setter posen på benken. Hun tar ut bakepapiret, melisen og sjokoladen.

Jeg orker ikke stå og se på så jeg marsjerer heller opp på rommet til Chelsea, banker på og går inn. Der sitter Chelsea og diskuterer med noen i telefonen. Jeg lukker døren bak meg og går heller bort til rommet mitt. Finner fram PC og åpner Netflix.

That's my life..

Jeg leter fram til Teen Wolf og kjører 4 episode i sesong 4. Jeg er avhengige av den serien. Tror dette er tredje gang jeg ser seien på nytt...

---------------------

Forfatter;

Hei, jeg vil bare spørre om dere vil ha spørsmålsrunde til karakterene? Kommenter ja eller nei❤️❤️Fint og vite om dere vil eller ikke....

⚠️VOTE & KOMMENTER⚠️