Demi Lovato som Amalie. (Du finner ut hvem Amalie er i dette kapittelet)💜
(Mandag)
Jeg slenger meg ned på sofaen og drar opp mobilen. Tror noen må ha stilt vekkerklokke mi til litt for tidlig. For skolen begynner ikke før om en time og jeg er våken."God morgen." Chelsea kommer gående ned trappa med et stort smil om munnen. Hva spiste du før du kom ned? Hun setter seg ved siden av meg og setter på TV'en. Hun setter på en sesong av MasterChef! Hvorfor? Hva har skjedd med den jenta? Jeg kikker bort på henne, hun følger nøye med. Virkelig!?
"Har du tatt glad-piller eller no sånt?" Spør jeg og ser skeptisk på henne. Hun ler en rar liten latter. "Nei, jeg har bare fortalt faren til barnet at han må være en god far og støtte barnet, og det har han lovt." Sier Chelsea og smiler enda bredere enn tidligere. Hvem er faren? Jeg dør etter og få vite det! "Hvem er faren?" Spør jeg og ser bort på Chelsea. Hun sitter og pirker litt med mobilen i hendene. "Dan....iel." Mumler hun og ser fort opp på meg. Jeg får store øyne og en strek til munn.
~Chelsea POV~
"Virkelig?" Jeg nikker. Faen ass! Caroline ser litt skeptisk ut til at det er Daniel som er faren, men det kan jeg ikke gjøre noe med. *Pling* Jeg ser på skjermen at det er en melding.Daniel: Er du opptatt i ettermiddag? Vil gjerne snakke litt..
Meg: Ledig.
Daniel: Ses da.Jeg slukker skjermen og ser bort på Caro en gang til, hva skal jeg si til mamma og pappa når jeg må fortelle hvem faren til barnet er!? Skal jeg begynne på yoga for bedre fødsel? Er det virkelig sant? Jeg rister på hodet og folder mine skjelvende hender i fanget, smilet mitt forsvant for lenge siden. "Chelsea, vi skal komme oss gjennom denne perioden!" Sier Caroline og gir meg en stor klem. Jeg holder meg hardt fast i henne. Hun lirker seg ut av grepet mitt og ser på meg med et par blåe og medlidende øyne. "Skal jeg ta med sekken din ned?" Spør jeg og begynner og reise meg. Hun nikker og går mot gangen. Jeg begynner og gå opp trappa og når toppen av den. Jeg stormer først inn til Caroline og henter sekken hennes, før jeg går inn til mitt rom. I hånda kjenner jeg mobilen min vibrere. Jeg slipper sekken til Caroline og svarer.
"Hallo?" Jeg ser meg automatisk rundt i gangen. Men får ikke svar derifra.
"Hei Chelsea. Hvordan går det?" Spør en kjent stemme. Daniel. Jeg smiler litt.
"Det går bra." Han virker lettet.
"Vil du jeg skal kjøre deg til skolen?" Spør Daniel og romsterer med ett eller annet i den andre enden. Jeg nikker, men kommer på at han selvfølgelig ikke kan se det.
"Ja." Jeg løfter opp sekken til Caroline og går mot mitt rom. Vi sier 'ha det' og legger på. Jeg drar med meg sekken min og går ned med en sekk i hver hånd. Caroline står i gangen og ser på telefonen sin. Hun er allerede ferdig med jakke og sko.
~~~~~~~~~~~
~Caroline POV~
Jeg setter meg ned ved en tomanns-pult som er ledig, akkurat i tide til læreren kommer. Ved siden av han går en jente. Sikkert ny her.
"Alle sammen dette er vår nye elev. Kan ikke du si litt om deg selv?" Spør Mr. Deln. Hun nikker kort. Hun ser verken nervøs eller redd ut, noe som faktisk er uvanlig.
"Jeg heter Amalie, er 17 år og driver med musikk og gate-kunst." Sier hun og ser dovent rundt i klassen på alle elevene. De fleste ser rart på henne. Tror det er på grunn av stilen hennes. Hun har på seg en svart frynsete og hullete bukse, en skinn jakke med tagger på og et par slitne og godt brukt Adidas sko. Håret hennes er svart og øynene hennes er mørke.
"Du kan sette deg der. Ved siden av Caroline." Sier Mr. Deln og peker på plassen ved siden av meg. Hun kommer bort og setter seg ned. Mr Deln begynner og prate i vei om historie. Amalie ser ikke ut til og bry seg noe særlig om at timen har startet. I side synet ser jeg at hun snur seg mot meg og studerer meg fra topp til tå. Jeg begynner og føle meg ukomfortabel.
"Caroline, kan du ta med deg Amalie og finne bøker til henne?" Jeg nikker kort og reiser meg fort opp, litt for fort ble det. Stolen min faller i gulvet med et brak. Alle blikkene rettes mot meg. Jeg smiler nervøst, setter på plass stolen og er ut av klasserommet fortere enn du kan si 'sjokolade'! Bak meg hører jeg noen komme subbende bortover gangen med tunge skritt.
"Hva gjør sånne som det på fritiden da?" Spør Amalie og tar meg igjen. Sånne som meg? Virkelig? Hun kunne ikke brukt et annet ord.
"Nei, vi sitter med hodet i geografi boka og der blir vi helt til vi skal legge oss." Siw Thea og himler meg øynene. Hun ler litt. "Slapp av jeg bare kødda." Sier jeg og trekker på skuldrene.
"Kødda med hva da?" Spør hun og ser på meg. Jeg gliser litt. "Du tror kanskje jeg er av den typen som sitter hjemme og pugger til prøver hver dag. Men der tok du jammen feil.." sier jeg og gliser bredt. Hun får latterkrampe og rister på hodet i full skandale. Haha, det er litt lattis og se på hvordan hun ler. "Så hva mener du at du er?" Spør hun og får et alvorlig blikk.
"En egen art."
------------
Forfatter:
Har fått to spørsmål så her kommer de😉Til Danny: Kanin eller hest?
Danny: Jeg er en badboy! Jeg liker ingen..
Daniel: Ehm! Du liker meg!
Danny: Pell deg til helvete! Dette er mitt spørsmål!Til Caroline: Sjokolade eller banan?
Caroline: Sjokolade! Helt klart er det best!
Daniel: De kommer til og tro du er feit.
Caroline: Fy søren Daniel! Dritt i!
Daniel: Mohahaha..
Daniel: Det funket ikke som det skulle.💜Jeg fortsetter med spørsmålsrunde💜så bare fortsett og still spørsmål💜 Dagens kapittel💛Håper og få lagt ut et senere i dag💛
⚠️VOTE&KOMMEMTER⚠️
YOU ARE READING
2 av samme blod!
Teen FictionCaroline Walters er det man kaller verdens englebarn. Hun er 17, og bor med moren i Ohio. Hun går på High School og drømmer om og gå på en skole for kjente kunstnere. Livet til Caroline er perfekt, fram til hun finner ut av en ting... Hva skjer når...