Reisen til byen

63 6 4
                                    

Litt om meg:
Navn: Wengie
År: 18
Skole: Riverdale
Yrke: Musikk (sanger)
Hårfarge: blond med lilla i tuppene
Øyefarge: lysebrun
Stil: Røff
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg ble vekt av katten min Linus, han er alltid kosete.
Jeg følte meg litt rar. Jeg hadde litt vondt i hode. Jeg kledde kjapt på meg noe som jeg fant på gulvet. Kommer du? ropte mamma nedenfra. Jeg svarte irritert: jada! Jeg sprang ned trappa. Jeg så masse esker å sto der som ett spørsmålstegn. Vi skal flytte sa mamma.
Jeg var i sjokk jeg bare sto der med open munn.
Jeg ristet det fort av meg å slang sekken på ryggen å sprang ut døra.
Jeg små løp bort til skolen. Når jeg kom til inngangen sto det noen gutter å røyka. Jeg turte ikke gå inn så jeg sto der til klokka var 08.15.
De gjekk inn å jeg løp bort til døra å følte meg litt ukomfertabel. Når jeg kom i gangen sto guttene der jeg kunne lukte røyk lukta når jeg gjekk forbi. Jeg var litt redd så jeg små løp bort til timen.
Etter timen sto guttene fortsatt der jeg trur de skulka timen. Jeg gikk ut å så vennene mine. Jeg gjekk ikke i samme klasse som de så jeg møtte dem ute kvert friminutt. Hei sa Alex. Jeg hadde ett lite crush på han når vi gikk i 6 kl. Hei sa jeg litt trist tilbake. Han lurte på hva som var galt. Han visste alltid når jeg var trist. Jeg svarte jeg skulle flytte.
Han spurte hva tid. Jeg svarte men ett lite sukk i dag.
Han var i sjokk det var venninnene mine å.
Sara sa: Men vi må si hade før du drar. Sa Sara trist. Du kan jo skulke denne dagen å henge med oss siden det er jo din siste dag her.
Joda svarte jeg. Vi stakk ned på Starbucks å drakk kakao og kaffi.
Etter det var skolen over. Jeg måtte hjem å pakke. Jeg sa hade å gidde Sara og Alex en klem. Jeg kjente tårene bynte å komme fram jeg kunne ikke holde dem inne jeg bynte å gråte.
Sara gråt og. Jeg kommer til å savne dere så mye sa jeg mens tårene trilte nedover kinnene mine.
Jeg gjekk fort hjem å pakka ferdig.
Mamma kjørte. Faren min døde i en bilulykke.
Når jeg så byen tenkte jeg wow så fine hus. Vi kjørte til ett stort nydelig hus jeg spurte mamma: sk-kal vi bu her? Med skjelvende stemme.
Ja det skal vi så bare bynn å pakk ut! Svarte mamma engasjert.
Jeg gikk ut av bilen å kunne ikke tru mine egne øyne det var ett stort bassen og nydelige blomster over hele hagen. Jeg gikk inn. Det var som ett palass. Jeg spurte veldig hypert: mamma kan jeg velge rom? Mamma sa: ja. Med ein liten latter. Jeg sprang opp trappene å så ett stort rom med kjempe fin utsikt over bassenget. Jeg ville ha dette rommet. Tenkte jeg. Jeg løp ned trappene for å hente sakene mine da ein veldig kjekk gutt med six-pack hjalp mamma med å løfte den kvite sofaen inn i stua.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hva skjer? Hvem er denne "gutten" å hvorfor hjelper han mora mi?
Skriv i kommentarfeltet om jeg skal skrive mere eller spørsmål🙂

MagicWhere stories live. Discover now