Din Majestet

At the end of the day

2. April 1912

Det var en vakker dag i den sørlige delen av Irland. Queenstown ble stadigere mer stolt over den snart ferdige katedralen ved havna, som skulle være symbolet på byens harde arbeid. Jeg satt på en hvit og myk gyngestol og nøt solens varme stråler. På fanget lå Shakespeare sin kunst halvåpen, mens grønne blader falt under føttene mine når vinden pustet. Av og til fulgte jeg med på ballen lille Catrina og Lille Desmond spilte med, og av og til måtte jeg advare dem mot den lille bekken vi hadde. Mor satt på den andre siden av terrassen, gynget i rytmen av melodien hun nynnet på og flettet en kranse av smørblomster.

-Har han svart?- spurte mor plutselig og dro meg tilbake til realiteten jeg nettopp forlot.

Jeg ristet på hodet. Mor sukket høyt og fortsatte med kransen.

-Han må jo svare en eller annen gang da, Victoria- fortsatte hun.

-Jeg vet.- svarte jeg trist - Det er jeg redd for...

-Redd for et svar?- mor stoppet å gynge og så på meg strengt. -Fiorello familien er aldri redd for noe! Enten det er en utfordring eller ei!

Jeg ga henne et varmt smil, noe hun ga tilbake. Jeg likte at mor var så selvstendig med sin egen, sterk mening. Hun og far passet hverandre som snø og kulde, elsket og respekterte hverandre.

Ut av det blå hørte vi raske fottrinn til flere hester. Alle stoppet med det de gjorde og så mot den lange skogstien, som da var den eneste veien til det svære huset vårt. Med en stor glede reiste vi oss opp da vi gjenkjente to hvite hester og en trillende vogn.

-Far!- ropte jeg, Catrina og Desmond i kor.

Vognen stoppet foran oss og ut derifra, full av respekt og like grasiøs som alltid, kom far med en marineblå dress og en stor hatt.

-Kom hit!- ropte han og ga klem til hver av oss - Går det bra? Savnet dere så mye!

-Det går bra pappa- svarte Catrina som ble derpå bært opp.

-Redmond!- mor kom løpende.

-Kathleen!- far satt den yngste dattera si ned for så klemme kona si.

Jeg så på den lykkelige familien vår. Far var så ofte borte når han publiserte nye bøker, at av og til ville jeg bli med. Bli med til en ny verden, hvor alle bekymringene mine ble borte. Bort fra det normale og ut til det nye som bare ventet på å bli funnet.

Vi satt i den viktorianske stuen vår hvor alle koste seg rundt peisen. Desmond klarte allerede å sovne på mors fange, mens Catrina lærte seg å skrive en stor O. Jeg så på flammene og dagdrømte. Far begynte å le.

-Mye å tenke på, Victoria?- spurte far glad.

-Hun venter på et brev fra Edvard, kjære.- kom mamma plutselig, noe som resulterte et sinna blikk fra meg.

-Ikke noe galt i det- kom far forstående - men før jeg glemmer; jeg har noe til dere.

Catrina så opp fra arket og hoppa spent på labben hans. Da hun fikk vite at det ikke er en glassdukke, kunne man se fortvilelsen i øynene hennes. Vi ventet spent på hva far har å si.

-Så... Saken er at boka mi skal bli eksportert til USA og jeg må dra dit snarest som mulig...

-Flott!- ropte jeg. -Ikke at du drar, men at boka di ble solgt ut så fort.- sa jeg stillere for å ikke vekke Desmond.

-Ja, men problemet er at det er så langt borte. Jeg mener, to måneder er så lenge...- far ble så lei seg.

-Men det er en utrolig fremskritt for karrieren din, kjære- støttet mor, men jeg kunne se at hun ble såret.

Stillhet. Sekunder føltes ut som minutter i den anspente situasjonen vi nå har kommet i. Ingen viste hva vi skulle si, for hva sier man i slike situasjoner? Far kom endelig hjem fra konferansene sine, men allikevel må dra på den andre siden av jordkloden et par dager senere? Jeg kalkulerte informasjonen nøye.

-Far, - startet deg - men du sa jo at du har noe til oss. Var det det?

Far, uten å svare, tok hånda si ned i en jakkelomme og tok frem fem sammenbrettet papirer. Han brettet dem ut og viste dem. Mor tok for seg i munnen og jeg, forvirret men spent, gjorde det samme.

-Det er en del av 17års bursdagsgaven din, Victoria. Resten kommer etterpå- forklarte han glad.

Han lå billettene fint på bordet, sånn at alle kunne se. Jeg gjorde bokstavene om til setninger og leste dem høyt; "White Star Line - Boarding Pass".