SUPERMAN [Eminem fanfiction] #1

The best way to wake up!

~~~Jessica's pov~~~

Vi hadde nå vært sammen i 2 år, overrasket at det varte såpass? Vel, det var ikke uten hindringer, paparazzier anklaget oss for ting vi ikke hadde gjort og prøvde å skille oss i starten. Det funket ikke, forholdet vårt var for sterkt til å brytes.

Jeg åpnet øynene og så inn i veggen min hjemme hos meg. Jeg snudde meg for å se på Marshall, men han var ikke der? Jeg satte meg opp i sengen og strakk meg. Jeg satt musestille og prøvde å lytte etter noen tegn på at han var her, ingenting... Hadde han dratt?

-Marshall? Jeg sto opp og tok på meg en singlet og trakk den godt nedover hoftene slik at den satt på meg som en kjole. Jeg satte håret i en hestehale og åpnet soveromsdøren for å gå ut da jeg følte en svak pust mot nakken min, jeg smilte og snudde meg rundt. Der sto han, bar overkropp og ett håndkle rundt livet. Han var fortsatt klissvåt og vann skole nedover ansiktet han og ned på de bare musklene, det var utrolig attraktivt... Han smilte til meg da han så at jeg studerte ham nøye, fulgte blikket mitt med de blå øynene hans, til blikkene våre møttes. Han gikk mot meg og jeg rygget smilende bakover til jeg traff døra. Han lente seg på døra og smilte det perfekte smilet sitt igjen, da han lente seg inn for å kysse meg, men jeg smatt unna. Han så på meg forundret.

-If you wanna kiss, you have to work for it! Sa jeg ertende og lo en liten latter da han lagde en sur trutmunn. Trutmunnen ble straks ett eplekjekt smil da han prøvde å hoppe opp mot meg og ta meg inn i en klem. Jeg hoppet opp på sengen og snudde meg for å møte blikket hans, men han var borte?

-Marsh... Jeg kjente noen som tok meg rundt midjen og dro meg bakover så jeg falt ned i sengen. Jeg fikk latterkrampe da jeg landet i sengen, jeg har en litt rar måte å bearbeide ett sjokk... Han hoppet ned i sengen og la seg ved siden av meg, jeg så ned og la merke til at håndkleet rundt livet hans var løst, hvis han beveget seg litt til nå ville det falle av. Han hadde lest tankene mine og begynte å knyte håndkleet godt rundt livet mens han så på meg vaktsomt.

-Don't you even try... Sa han og lo en kort latter sammen med meg.

~~~Marshall's pov~~~

Utspekulert, det var det hun var... Jeg la meg ned på sengen uten å miste øyenkontakten hennes, hun lo fortsatt. Jeg la den ene hånden min under hodet mitt og strakte den andre ut velkomment mot henne, hun tok hintet og la seg i armkroken min. Jeg luktet på håret hennes mens hun hun lukket øynene fredfylt.

-Baby? Spurte jeg og så ned på henne. Hun mumlet ett ja og åpnet øynene for å møte blikket mitt. Jeg satte meg opp og så unskyldene på henne. Jeg gikk raskt inn på badet og begynte å kle på meg, raskt. Da jeg var påkledd tok jeg den lille esken i lomma og gikk ut av badet. Nå skulle det skje, nå skulle alt forandres.

~~~Jessica's pov~~~

Han kom ut av badet i en hvit trøye og grå joggebukser. Han så nervøs ut, men smilte av glede da han så meg. Jeg smilte tilbake mens han vinket meg til ham. Jeg gikk lydig mot ham og kysset ham lett på leppene. Han smilte enda bredere og ble med ett alvorlig. Han så på meg mens han gikk ned på knærne go tok frem en liten boks fra lommen. Dette kunne ikke skje! Jeg tok hendene over munnen min og tårene begynte å renne da han åpnet esken og sa de tre ordene jeg hadde lengtet etter å bli spurt om i årevis. Tre ord som skulle forandre livet mitt. Tre ord som skulle binde oss sammen for resten av livet mitt. Tre ord som ble fortalt av min kommende ektemann og nåværende kjæreste:

-Will you marry me?