SUPERMAN [Eminem fanfiction] #1

Ulykken

~~~Jessica's pov~~~

Jeg kjørte innom Sascha på vei hjem, jeg hadde kjørt rundt for å levere invitasjoner til bryllupet. Det var to måneder til jeg ville være gift med Eminem! Tenk det! Jeg kjørte opp oppkjørselen til Sascha og parkerte bilen utenfor inngangsdøren. Jeg hoppet ut av bilen og løp mot døra med invitasjonen. Jeg banket på før jeg åpnet døra og gikk inn. Sascha møtte meg og kom løpende mot meg i et stort smil da hun så invitasjonen i hånda mi. Jeg rakte henne den smilende, hun åpnet raskt konvolutten og leste raskt gjennom.

-I still can't believe your gonna marry Eminem! Sa hun og ga meg en stor klem.

-Me neither, I'm so lucky! Vi smilte til hverandre, da hun krysset armene over brystet sitt og så på meg med ett alvorlig.

-What? Spurte jeg og møtte det granskende blikket hennes.

-I guess your not a virgin anymore? Jeg måtte le litt, men holdt blikket hennes da jeg svarte.

-Nope! I was first! Sa jeg, vi hadde hatt et veddemål med hverandre rett før jeg møtte Marshall om at Sascha kom til å miste dyden sin først og ikke jeg. Den som mistet den først i et stabilt forhold, skulle få taperen til å spandere to billetter til en Eminem-konsert, ironisk eller hva?

-What? You guys have..?! Jeg nikket til henne, hun tok tak i hendene mine dro meg bort til sofaen og dyttet meg ned i den smilende før hun satte seg ved siden av meg.

-No way! We promised to tell how it was, remeber? Gliste hennes ble enda større, faen det hadde jeg glemt.

-Yes...But not so much... It's called private. Hun nikket forståelig før hun stilte det første spørsmålet.

-Is he good? Jeg så på henne, hva var det hun spurte om? Skulle vi ikke fortelle hvordan det å miste dyden kjentes?

-What? Spurte jeg litt sjokka.

-Is the legendary Eminem as good in bed as he is to rap? Jeg stirret på henne.

-Huh? No, I don't want to answer that! Smilet hennes bleknet og hun så unskyldene på meg.

-Sorry, it's just that you lost you virginity to Eminem! You guys had sex!

-Sascha!

-Sorry! Okay, did it hurt?

-A little, but I don't think that he even know he took it...

-He didn't know it was your first time?

-No, I didn't tell him.

-Wow...

-Yeah... Jeg så på klokka i sjokk.

-I gotta go! Marshall is probably worried... Hun nikket smilende og fulgte meg ut. Jeg gikk ut til bilen og satt meg inn, men før Sascha rakk å lukke døren ropte jeg til henne.

-Sascha? Hun så på meg. -He is amazing in the bed! Hun smilte med ett og ropte etter meg da jeg kjørte ut oppkjørselen.

-I'm so jealous! JESSICA, LOOK OUT!!! Det var det siste jeg hørte før alt ble svart.

~~~Marshall's pov~~~

Den var blitt halv ti, hun pleide å ringe hvis det kom noe i veien. Jeg kikket på mobilen igjen, ingen meldinger, ingen tapte anrop. Jeg kastet den i sofaen. Hvor er hun? Akkurat da ringte mobilen.

-Thank god! Jeg tok den opp og ble skuffet da jeg så det var et ukjent nummer. Jeg skrudde den av og falt i sofaen. Mobilen ringte igjen, jeg tok den opp så jeg kunne se hvem det var. Bildet av Jessica kom opp på skjermen og jeg nølte ikke ett sekund med å svare.

-Jessica! Where the hell are you?! Skrek jeg inn i mobilen, jeg hørte klynking og bilalarmer gå i bakgrunnen.

-Eminem? Is this Eminem? Sa en gråtkvalt stemme, jeg kjente igjen stemmen selv om den var forvrengt av all gråten.

-Sascha? Why are you calling on Jessica's phone?

-She was at my house and...and... Jeg kjente at jeg ble utålmodig og redd.

-Shhh, calm down... What happened?

-She got in an accident! She's on her way to the hospital in an ambulance!! She was full of blood! Jeg svarte ikke, jeg var i sjokk. Jeg klarte ikke tenke, prøvde å fokusere på å puste.

-Eminem? Spurte hun.

-WHAT?! JESSICA!? Skrek jeg inn i mobilen, Sascha klynket. Jeg kastet mobilen i veggen og løp inn på badet. Jeg så meg selv inn i speilet, et ødelagt krek... Jeg gikk igjennom skapene og fant det jeg lette etter, piller. Jeg tok beholderene ut av skapet og skulle akkurat til å svelge ned hele beholderen, da jeg kastet den fra meg.

-No! SHE IS NOT DEAD! IF SHE IS ALIVE, I'M ALIVE! HAILLIE!! Jeg ropte på henne og hun kom løpende inn på badet, øynene hennes falt på alle pillene som lå strødd utover gulvet.

-Dad?! What are you doing!? Jeg tok hånda hennes og tok henne med meg til bilen. Vi satte oss inn og jeg startet bilen. Jeg kjørte ut oppkjørselen, sjokket var der fremdeles. Jeg kjempet tilbake tårene.

-Dad? Are you on drugs again? Haillie's stemme brast på slutten. Jeg ristet fort på hodet.

-Jessica has been in accident, we are going to the hospital. Sa jeg strengt og med sammenbitte tenner, jeg ville ikke at Haillie skulle se meg slik, men jeg kunne ikke hjelpe meg. Jeg måtte kontrollere meg på en måte, og denne måten fungerte bedre enn piller. Haillie sa ikke noe resten av turen, hun satt stille med tårer konstant rennende.

Da vi kom frem til sykehuset, løp vi begge rett til akuttmottaket og møtte det verset synet jeg noen gang hadde sett. Jessica ble trillet ut av en ambulansebil. Hun var tilslører av blod og likblek. Haillie begynte å grine og klemte meg. Jeg klemte henne tilbake og førte henne til venteværelse.

-Stay here! Okay? Jeg kysset henne på pannen og løp etter ambulansepersonalet.

-Jessica! Skrek jeg etter dem og den ene snudde seg mot meg, han hadde blod på hendene.

-I'm sorry mr. But What is your connection... Jeg avbrøt ham, mens jeg dyttet ham unna veien.

-I'm her fucking fiancé!!! Han tok meg på skulderen og prøvde å holde meg igjen. Jeg snudde meg og møtte blikket hans. Jeg stirret hardt på ham.

-She has lost a big amount of blood, she hit her head pretty badly too. Follow me. Han førte meg til ett lite rom.

-She'll be transfered here after the surgery, so you can stay here to wait if you like? Jeg nikket mot ham.

-Can you bring my daughter in here? Her name is Haillie, she's in the waiting room. Han nikket kort til svar før han gikk ut av rommet. Jeg satte meg ned i sofaen i hjørnet av rommet og ventet. Nå kom tårene også... Jeg tørket dem bort i det døren til rommet ble åpnet og Haillie kom løpende mot meg i gråt.

-Dad! Hun satte seg ved siden av meg og klemte meg.

-Shh, she'll be okay! Sa jeg så rolig jeg kunne.

-You think so? Spurte hun og hikstet.

-I KNOW so... Sa jeg så på henne rolig, men en tåre klarte å presse seg frem fra de tunge øyelokkene mine. Ikke dø fra meg du også... Vær så snill...