Det var en gang i en liten by ved havet det bodde to brødre. De hadde veldig mye hår. Det var egentlig brunt, men de hadde farget det hvitt for å ligne på en fiskebolle. De elsket fiskeboller over alt annet. De spiste fiskeboller til frokost, lunch og middag hver eneste dag. De spiste aldri noe annet enn fiskeboller. De nektet å spise andre ting. I mange år hadde de holdt på slik. Foreldrene deres hadde de kastet ut for lenge siden da de hadde prøvd å tvinge i dem en brokkoli. For de spiste nemlig uten tilbehør. De spiste BARE fiskeboller. Ikke i saus, ikke i noe. Til sammen spiste de ca 20 fiskeboller om dagen. De gikk ikke på skolen en gang. De bare kjøpte fiskeboller, laget fiskeboller, spiste fiskeboller og snakket om fiskeboller.
Fredrik og Frank het de. Men i flere år nå hadde de snakket om å døpe seg om til "Fiskebolle" og "Fiskebolla".
En kald og stormfull kveld på bursdagen deres, satt de ved det lille bordet deres og spiste en ekstra stor fiskebolle med lys. De snakket om fiskeboller som vanlig.
- Vet du hva? I natt drømte jeg at vi sto og gnagde på verdens største fiskebolle! hvisket Fredrik med sikkel i munnen.
- Så kult! sa Frank. - Men du... det er noe jeg har tenkt litt på... jeg mener... vi blir jo liksom ti år nå... burde vi ikke prøve å spise noe annet enn fiskeboller snart?
- Hva mener du?
- Du må vel innrømme at du begynner å bli litt lei…
- JEG ANER IKKE HVA DU SNAKKER OM! JEG SKAL ALDRI PUTTE NOE ANNET EN FISKEBOLLER I MUNNEN MIN SÅ LENGE JEG LEVER! JEG ELSKER DET OG KOMMER ALDRI TIL Å BLI LEI AV DET! ropte Fredrik. Han begynte å bli rød i fjeset.
- Nei da... jeg... eh… han angret på at han hadde tatt det opp.
- DIN SVIKER! UT! UT! UT!
- Hva!? Vi har jo bodd sammen her hele livet! Du kan ikke bare kaste meg ut! protesterte han.
- JO! DET KAN JEG VEL! ørene hans begynte å ryke.
Og det var det siste noen av dem sa til hverandre. Fredrik åpnet vinduet og kastet Frank rett ut.
Han satt utenfor en stund og ventet på at Fredrik skulle bli ferdig med å være sur og ta ham inn igjen. Men det gjorde han ikke.
- Ja... da må jeg vel bare finne meg et nytt sted å bo da, tenkte Frank og vandret av sted vekk fra det lille huset deres. Han gikk en stund, men etterhvert ble han skrekkelig sulten.
- Fillern, vi skulle spist fiskeboller til middag nå.
Langt borte kunne han se et hus.
Det var stort, kaldt, mystisk, stygt og ubehagelig.
Men han gikk bort til et vindu og så inn. Der så han en stor fiskebolle! Han fant fram en bombe han hadde i lomma, (han hadde en onkel som var litt gal og elsket å lage bomber, og han hadde gitt ham en i bursdagspresang) og sprengte døra.
-Jippi! ropte han.
Så gikk han inn og satte seg ned. Han tok fiskebollen og stappet hele greia i munnen. nam…
Han satt og tygde på den en lang stund. Så plutselig kom det en mørk skygge bak han.
YOU ARE READING
Fiskebollekrigen
FantasyDette er en VELDIG rar historie. En trollmann, alver og noen rare dotter.
