-Nå er vi snart framme, sa trollmannen. - Der borte er alvebyen. Vi må bare gå over dette fjellet.
Det var et ganske stort fjell rett foran dem. Det var ikke så bratt at de måtte klatre, men fortsatt ganske bratt. Og det var mange irriterende mygg og insekter der.
Etter det som føltes som en evighet, var de omsider på toppen. De kunne se en helt fantastisk by der nede. Det må være alvebyen, tenkte Frank.-Nå må vi bare komme oss ned, sa trollmannen. - Vil du hoppe først?
-HVA!? Skal vi HOPPE ned!?
-HAHAHA! JA. Det er jo kjempegøy!
-Nei takk! Jeg vil ikke hoppe.
Så hoppet trollmannen ned. Frank så at han forsvant lenger og lenger ned. Han var sikker på at han hadde gått fra vettet. Når han landet kom han jo til å bli splashet utover bakken! Han ble litt trist, men han syntes det var like greit. Han hadde jo vært ekstremt irriterende da han lurte ham. Men ellers så var det jo ganske kult å være med en trollmann. Og han hadde gledet seg sånn til å se ham gjøre magi. Han satte seg ned.
Men der! Det var trollmannen! Han kom svevende opp i en propellfallskjerm.
Åååååååååå, tenkte Frank. Så han har ikke gått fra vettet likevel. Han hadde en propellfallskjerm hele tiden! Da var det jo trygt.
Han gikk litt tilbake, tok løpefart, og hoppet utfor fjellsiden. Han falt.
Det går jo bra. Siden vi har propellfallskjerm, tenkte han og tok opp hånden for å utløse propellfallskjermen.Men…. HAN HADDE JO INGEN PROPELLFALLSKJERM! Han hadde bare innbilt seg at han hadde det.
- HJEEEEEEEEELP!
Han hylte og viftet med armene. Nå kom HAN til å bli splashet!
ČTEŠ
Fiskebollekrigen
FantasyDette er en VELDIG rar historie. En trollmann, alver og noen rare dotter.