"Kan jeg snakke med henne alene?" Spør Marcello og alle gikk ut
"Jeg ville aldri sakt noe som ikke et sant til deg" han tok fram en ring som var formet som hadde en flaggermus på seg
"Mamma hadde også en sånn" kommer det ut av meg. Jeg hadde jo den ringen i lommen men lot den bli der
"Så klart" begynner han "jeg var gift med henne en gang men vi kunne ikke være sammen lengre. Foreldrene våre lot oss ikke så jeg måtte dra" han sukket tungt før han fortsatte "en uke senere fikk jeg en ugle fra din mor der det sto at hun var gravid. Jeg viste ikkr hva jeg skulle si eller gjøre så jeg gjorde ingenting" han tok fram et gammelt brev som han rakte ut meg. Jeg tok det nølende imot og leste det
Min kjære Marcello. Jeg skulle virkelig ønske det ikke måtte bli slik men det var nok for det beste. Jeg savner dem mer enn noe annet men jeg skrev ikke dette brevet for å skrive at jeg savnet deg. Jeg er gravid Marcello, med ditt barn. Jeg kan ikke ta vare på det alene vær så snill kom tilbake til meg
-Celestia
Pagie ga ham brevet tilbake "hvor gammelt er brevet?" Spør jeg
Brevet måtte jo være ekte, navnet på moren min sto der og alt
"Rundt 1676 år gammelt" sier han. Jeg nikket litt "det må stemme jeg er 1675" jeg kunne ikke tro at dette var sant. Mamma hadde jo sakt at pappa var død
________________________
Beklager at jeg ikke har skrevet noe på en stund har vært opptatt med skole greier i det siste.
Håper dere liker historien<33
