Jeg satt i det store biblioteket som vanlig og tegner i en liten bok. Jeg trodde det bare var en vanlig kjedelig idet jeg hørte det. Smellet. Smellet som ble etterfulgt av et stort skarpt lys. En stor eksplosjon som kom fra gangen og sprengte opp døren. Jeg hører roping fra mange steder i Borgen, hyl fra mennesker som blir drept. Jeg måtte løpe, jeg reiste meg opp og løp så fort fotene mine kunne ut av slottet og mot en landsby lengre vekk. Imens jeg løp ser jeg mamma bli drept av en mann blek mann, en vampyr!
Jeg kom inn til byen der mennesker trakk seg unna og kalte meg vampyr jenta, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg løp videre langt vekk fra slottet og byene. Jeg så bak meg slottet mitt var borte, bare små ødelagte deler igjen som det gamle folket mitt hadde tatt over.
Det tok meg dager men jeg kom fram. Fram til Norge der jeg gjemte meg i trygghet. Jeg var redd, redd for hva som kom til å skje med meg nå. Jeg hadde jo aldri vært utenfor slottet før. Jeg gikk for å stjele litt mat idet en høy mann med brune øyne og langt svart hår kom mot meg, på seg hadde han en rød og hvit uniform. Han stoppet opp framfor meg og sa "Pagie!" Han trakk meg nærmere i en klem, hvem var han egentlig. Mannen slapp meg og så ned på meg "jeg er broren din" jeg rygget litt bak og ristet på hodet før jeg ropte "jeg er enebarn" han fikk ikke sakt noe før jeg sluknet og han tok meg med til slottet hans i stallheim
KAMU SEDANG MEMBACA
Begynnelsen på slutten
VampirVampyrer? Jo er vel en av dem! Men jeg drepte ingen