1.Minner

Kapittel 10

Kapittel 10

Ulykken

OBS ! Inneholder triste scener. Hopper over "starten". Det vil si skolen.

Det var skolestart. Jeg klarte ikke komme meg opp. Ordentlig. Vi kan skippe første delen av skolen. Det er så kjedelig. Bortsett fra en ting. Det begynte en ny jente i klassen min. Petrina. Hun stirret bare olmt på meg, Molly og Hanna. Det viste seg at Sofia og Thea gikk i klassen vår nå. Vi begynte i 8 klasse. Jeg fyller snart 14 år. I januar faktisk. Nok om det. Ja, nyttårsaften var ikke så stor i år. Jeg red Legacy så ofte jeg kunne. Sammen med Thea, Hanna, Molly og Sofia. Vi feiret også bursdagen min. Sammen med dem. Petrina prøvde virkelig hardt å ødelegge livene våre.

En dag i stallen, tilbake til nåtiden tidligere i dag, var jeg der samtidig som henne. "Er ikke du litt stor for Legacy ?". Hadde hun spurt. Jeg hadde bare kastet et stygt blikk til henne før jeg skrek at hun aldri kom til å få røre Legacy. Petrina så litt brydd ut på meg før hun marsjerte bortover stallgangen. Hun gikk rett bort til Secretinõ og begynte og klappe kose og stelle på ham. Jeg sendte henne et giftig blikk. Hun visste at Te Quiero og Secretinõ var mine favoritter av redningshestene. Freia og Bono så nyskjerrige på meg. Jeg klappet dem. "Ikke bry dere om den megga der dere." Sa jeg, overdrevent høyt. Petrina snudde seg og så bare vantro på meg. Så brant det i blikket hennes før de stygge ordene ble sagt. "Vet du hva ?! Nina har solgt Secretinõ. Og vet du til hvem ?? Hun solgte ham til MEG !" Det kjentes ut som om noen hadde bokset meg i magen. Hadde Nina solgt Secretinõ til den styggeste bitchen i verden ?! Hun visste at jeg hatet Petrina ! Jeg tygde på noen stygge ord. JEg bestemte meg for å si dem. "Du Petrina er det værste menneske jeg har møtt ! Du beskylder meg for å stjele hesten din ! Ja, jeg fikk Legacy, og det er ikke min skyld at du er treig !!! Jeg fikk hest, hva er din unnskyldning ?! Jeg visste ikke at du hadde ham på helfôr i et år !! Jeg fikk ham bare !!! Attpåtil så lyver du om Secretinõ !!!! Var det bare for å få meg i dårlig humør ?!" Jeg angret med en gang jeg hørte skritt bak meg. Det var Nina.

"Alison ? Jeg må snakke med deg. Det gjelder Secretinõ. Det er litt viktig egentlig." Sa Nina med en trist stemme. Petrina så på meg med triumf i blikket. Jeg gikk etter Nina til huset henne der vi gikk inn på kontoret hennes. Rommet var lite og koselig.

"Sett deg ned Ali." Sa Nina. "Som du sikkert veit så har disse redningshestene kostet meg ekstra mye penger. Det kunne faktisk hvert så ille at hele rideskolen hadde måttet legges ned. Men nå er det ikke så lenge til noen av dem skal dra... Som Petrina sa, så har de kjøpt Secretinõ. Jeg kunne ikke si nei til, de betaler tilbake alt det styret han har kostet pluss mer. Føllene til Te Quiero blir hentet om ca to måneder. Til en nydelig gård i nord. Der får de det bra og..."

"Stopp !!!" sa jeg høyt. Nå var det nok ! Aldri om jeg godtok dette her.

"Føllene kan ikke dra ! De kan bare ikke ! Vi elsker jo Bono og Freia !" Skrek jeg. Tårene stod i øynene mine. "Ali, ro deg ned littegrann ! Jeg er lei for det, men rideskolen har ikke råd til alle redningshestene. Fluttershy og Bella blir værende. På rideskolen. Føllene til ponniene blir her til de er store nok til å dra fra mammaen sin. Det samme gjelder Te Quieros føll. Te Quiero drar rett etter føllene sine."

Jeg satt bare å måpte etter alt det Nina satt og fortalte. Jeg kunne ikke fatte det !!

"Nei. Nei, nei NEI ! Du kan ikke gi bort Secretinõ til den største hurpa i verden ! Te Quiero kan heller ikke dra !!!" Med det, stormet jeg ut i stallen igjen. Den eneste som kunne trøste meg nå, var Legacy. Jeg la hodet inntil den sterke nakken hans. Gråten kom veldig stille i starten. Så kom det mer og mer hikst. De ble høyere og høyere, samtidig som at tåreregn ble til tåreflom. I full fart, salte jeg på Legacy. Jeg lot Salen gli nedover ryggen hans. Så hodelaget. Legacy ville først ikke ha inn bittet. Jeg grublet over det. Hvorfor i all verden var han så vanskelig akkurat nå da ? Jeg bestemte meg for å være streng.

"Kom igjen Legacy, du KAN åpne munnen !!" Skrek jeg og Legacy ga etter. Jeg kom meg ut og red i full galopp ut av gården. Hovene hamret, tårene sildret. Jeg klarte virkelig ikke stoppe tåreflommen. Jeg kom aldri til å orke å se Petrina sammen med Secretinõ. ALDRI !! JEG hadde reddet ham. JEG burde få ham !! hva bar det jeg sa ?! jeg vil da ikke bytte bort Legacy mot noen andre ?! Jeg klemte ham. Helt uvitende om faren som lurte. Jeg skrittet på vei tilbake bortover til stallen, på en liten bi vei. Snøen lå rundt asfalten. Det var lite trafikk, men ikke alt for liten. Jeg hørte det pipe i lommen. Jeg tok opp mobilen. Det skulle jeg aldri gjort. Legacy skjente ut, midt i veien. Jeg prøvde febrilsk å få ham ut i kanten igjen. Men det var for sent. For der, rett rundt svingen, kom en stor bil kjørende. Alt ble bare et virvar av skrik, hestevrinsking og tårer. Legacy hadde steilet og bilen traff ham rett i magen. Han og jeg datt i bakken. Jeg slo hodet hardt i asfalten. Så hardt at hjelmen sprakk opp. Fyren i bilen stormet ut.

"Hei, hører du meg ?! Hallo, lille jente ?! Kan du høre meg ?! HJELP ? NOEN ?! RING AMBULANSEN NÅ !!!" Jeg hørte tasting og at noen snakket. Deretter ble jeg båret ut av veien. Ja, da var vi her. Jeg fortalte alt på starten. Det var noen herlige minner fra året jeg hadde hatt. Ambulansen kom. Det siste jeg tenkte på var snille og forsiktige Hanna med Cobben. Smarte og perfekte Molly med Perfekte og snille Moon. Generøse og tøffe Thea med tøffe Treasure. Morsomme og useriøse Sofia med den søte ponnien Milky. Frekke Angelica med Colgate. Rolige Ingrid med X. Petrina, som nå Eide Secretinõ. Og Nina med haflingeren Palco. Alt dette kvernet rundt i hodet mitt før øynene gled igjen og jeg kom inn i en verden der ingen ting betydde noe lenger.

----------------------------------------------

❤️Ja, det var hele boka. Hva synes dere ??? Jobbet hardt med dette kapittelet. Jeg jobber med Bok nr 2 nå. Har coveret. Hold utkikk, historien fortsetter der.

Husk å ....

~STEM

~DEL

~KOMMENTER

Malinmusaa