Årene Etter Harry Potter

Gutten med Grønne øyne

Jeg skrek og prøvde å røre meg. Men jeg fikk det bare ikke til!
Jeg kunne høre Lise rope, men det hørtes ut som om det var så langt borte..
Rustningene hadde en voldsomt fart og var nå bare en meter vekk fra meg.
Lise hørtes nærere ut nå, og før jeg visste ordet av det så hadde hun dratt meg tilbake og slengt igjen døra. Så hørte vi en fjern latter.

Jeg var helt frosset. Det der?! Ett bøttekott?!!!?!!
Jeg så nærmere på døra. Da så jeg det. Dette var grunnen til å ikke gå inn i rom 13. For dette var ikke ett bøttekott og heller ikke rom 18, men rom 13. Noen har brukt tusj og gjort om tretallet ti et åttetall. Men hvem ville gjort noe sånt?

Jeg så strengt og sjokkert på Lise mens jeg pekte på døra. Da så hun det også.

"Men, hvem kunne gjort noe sånt?" Sa hun. "Ikke vet jeg men jeg skal finne det ut.."
"Klokka er åtte! Så vi må gå ned til frokost, da kan vi spørre Luna om hjelp!"
*
Vi traff Luna like utenfor spisesalen og fikk henne med til et tomt hjørne. Der fortalte vi hva som hadde skjedd, og om latteren like etter.

Hun ble veldig sjokkert av historien.
"Høres ut som noe en smygarding kunne gjort." "Det var de ja!" Sa Lise som om det hadde gått opp et lys for henne, så jeg skjønte at hun ikke skjønte noe.
"Det er det huset med alle de slue folka." Sa jeg for å forklare. Jeg så med en gang at hun skjønte det.

"Vi får følge ekstra med på de smygardingene" sa Luna.

Vi gikk inn i storsalen og satte oss for å spise. Det var rista brød, rundstykker, egg, masse pålegg og masse godt.
Jeg overspiste og ble dritkvalm.. så flink er jeg......

Jeg så bort mot smygardingene og møtte blikket til en gutt som satt og stirra på meg, creepy.. han ville ikke se bort når jeg så på ham en gang.
Jeg fortsatte å se langs bordet og så en jente som så litt på meg med et lurt blikk, ikke et snillt lurt blikk, men et skummelt lurt blikk.. er jeg god på å forklare eller? Eheh..

Jeg forteller alt til Lise som vanlig fordi, alle spor selv de minste, kan være en stor del av svaret.

"Hmm.. mystisk.." sa hun og gned seg over haken. Det eneste hun manglet var et forstørrelsesglass og en rutete kåpe-jakke (I dont know.) så var hun som tatt rett ut av en gammel detektiv historie..

Jeg snudde meg igjen. To dype grønne øyne stirret tilbake på meg. Samme som i stad. Når jeg begynte å studere ham så jeg hvor kjekk han var..
Nei! Æsj! Smygarding! Blæh! Hva tenker jeg på! Ugh.. hva har jeg gjort mot meg selv?

Lise så på meg, så på gutten jeg så på. "Ooo.. kjekkas i siktet!"
"Hold kjeft.." mumlet jeg og reiste meg opp for å gå å gjøre meg klar til første time.
"HEI IZZY VEEEEENT! JEG ER IKKE FERDIG MED Å SPIIIISEEE! Hvorfor gjør du dette mot meg?!" Sa hun overdramatisk med en hånd på pannen. "*sukker tungt og reiser seg*" så går vi da.. slutt å sulte meg..."
"Hahahah har ikke du spist nok sllerede?!"

"JEG HAR BARE SPIST 4 EGG, 3 BRØDSKIVER 2 RAMSER BACON OG LITT EGGEHAKK!!" Ropte hun så hele storsalen hørte det.

Alle så på oss.. "eheh.." sa Lise nervøst.
Så begynte lærerne å le. Så til slutt lo alle i hele salen! Selv smygardingene!

Jeg så bort på gutten som, som alle andre så på oss.. jeg mener meg.. han var nydelig når han lo..
Det mørkebrune håret som var bustete og hadde en liten krøll i pannen.

Huden så så myk ut og jeg fikk lyst til å klemme ham som en teddybjørn!

Jeg begynte til og med å ta et skritt mot ham. Så kom jeg til virkeligheten igjen.

Lise sto og knipsa foran ansiktet mitt.

"HALOOO! Hva er så spess med han gutten'a?"

"Eh.."
"Izzy.." sa lise strengt. "Nå skal du fortelle litt altså!"