Årene Etter Harry Potter

Han er min

Advarsel:
Jeg kommer til å gjøre denne historien litt mer for min aldersgruppe så det blir mye drama, og grovt språkbruk. Hvis dere ikke er komfortable med det, er det kanskje smart å ikke lese videre.
Du er herved advart.

"Jeg ser hvordan du ser på ham! Slutt med det nå!"
Så gikk hun forbi oss, men skubbet meg hardt i skulderen på veien.
"Er det uka di eller?!" Ropte jeg etter henne, for jeg klarer bare ikke å la noen herse med meg på den måten uten å si noe tilbake.

***
Alle timene var ferdige og vi skulle opp på oppholdsrommet og gjøre oss klare for middag, mm..
Når jeg kommer opp på rommet, ser jeg ett brev på senga og en uglefjær. Jeg åpnet konvolutten.

"DIN *#%!{#%%##*%#}%##!
HAN ER MIN! IKKE TA HAM FRA MEG.
JEG SKAL HEVNE MEG PÅ DEG!
GLED DEG TIL NESTE TIME I ELIKSIR!"

Jeg skjønte med en gang at det var den syke jenta. Fy f***. Nå drar'a det for langt ass!

Jeg ble sint. Jeg tenkte ikke. Jeg stormet ned trappene med Lise hakk i hel. Jeg brydde meg ikke om at de bevegde seg mens jeg trampet ned.

Jeg roet meg ned, og gikk inn i storsalen. Lise var den som hadde hjulpet meg rett før. "Ikke gjør noe du vil angre på. Hvis hun blir verre må du spare styrken;)"

Men jeg gikk bort til bordet hennes og hvisket "du tror du kan ødelegge livet mitt, men da er det du som får helvetet trykket ned i underbuksa.." jeg må ha virket truende fordi jeg kunne se at hun var litt redd før det sure blikket var på plass igjen. Jeg smilte til henne før jeg gikk så ingen skulle finne ut noe enda.

Jeg la merke til at gutten satt ved siden av henne, han hadde stirret på meg hele tiden mens jeg hadde gått inn i storsalen som jeg merker først nå.

Jeg smilte litt til ham før jeg gikk til Lise.

"Ååå!" Hvisket hun med mørk stemme.
Vi spiste før vi gikk opp igjen.

***
Jeg våknet av et skrik. Lise som skulle vekke meg hadde sett en stor grå rotte! Hun er ikke redd rotter men hun skvatt da hun så den bevege seg.

Dagen utviklet seg ikke til det bedre.

Og til middag hadde den irriterende jenta: spyttet på meg, ødelagt eliksiren min, gjort noe mot meg og gjorde at jeg fikk kjeft og startet er rykte om at jeg spyr hvis man kommer for nærme. Og folk trodde på det!

Når jeg gikk i gangene gikk alle til sidene når jeg kom forbi.

Neste dag ble ikke bedre, rette sagt verre. Sånn fortsatte det i nesten en uke. Men nå var tiden kommet til å få ut alt sinnet mitt mot henne.

Etter en dag med rent helvete klarte jeg ikke holde meg.. til middag..
Men med alle Lærerne kunne jeg ikke gjøre noe enda.

Så en dag hadde alle lærerne et møte i det øverste tårnet. Idag var dagen.

Jeg kom når alle var i storsalen. Jeg gikk bestemt bort til smygard bordet.

"Hva er det du tror du driver med?!" Jeg ropte til henne. "Hva mener du?" Sa hun uskyldig. "Du vet hva jeg mener!! Og du skal slutte! Jeg har ikke stjålet noen fra deg! Så hold deg ute av livet mitt din j*vla dr*tt h*re!" Som en finale tok jeg en gryte med varm suppe og helte over henne. "Prøv å kødde med meg igjen.." jeg hørte folk over hele salen si ting som: "ååå!!" "Buurn" "reekt!" Og jeg følte meg herlig. Jeg var ikke sulten så når jeg passet på at jenta kunne se det viste jeg finger til henne bakfra, mens jeg gikk bichy ut av salen.

Når jeg var utenfor dørene hørte jeg applaus. 1-0 til meg.