Lisa Berglund har en hemmelighet. Hun har en hemmelighet så stor at hun holder på å eksplodere, og en gretten nabo hjelper ikke.
Liam Payne har sinneproblemer. Han har sinneproblemer så alvorlige at hele han holder på å eksplodere, og en høylytt na...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
skinny love–birdy “tell my love to wreck it all, cut out all the ropes and let me fall,”
det var en lørdag i november. kulden hadde ankommet, og de fleste ventet kun på at snøen skulle falle. mesteparten av nabolaget var krøllet sammen i sofaene sine, foran tv'n med fyr i peisen og kakao i hendene.
lisa pustet ut hvit røyk. gåsehud hadde formet seg på de bare armene hennes, og håret hadde reist seg i nakken. kinnene hennes var røde og matchet øyene som var blodskutte og tårevåte. hun angret på å ikke ha tatt med seg en jakke der hun stormet ut av det hvite, perfekte familiehuset som gjemte alt annet enn perfekt.
et lite hikst unnslapp henne. hun klynket for seg selv og dro hendene igjennom håret. øyene hennes var skvist sammen og leppene skalv. den lørdagen i november kunne ikke vært verre. hun pakket armene sine rundt seg og fortsatte å gå bortover gata, i kun en svart t-skjorte og hullete jeans. på føttene hadde hun svarte adidas-slippers og hvite ankelsokker. hun kunne ikke ha gått for mindre praktiske klær.
lisa tok en skarp sving ved hjørnet av nabolaget. sint og ufokusert gikk hun inn et smug i det værste nabolaget i byen. med øyene godt fokusert på rennesteinen under henne raste hun videre igjennom smuget, og før hun visste det kolliderte hun i noen.
"faens jævla drittunge. se hvor du går, megge!"
sjokkert så lisa opp på en høy mann hun visste hun hadde sett før. han rakte henne ikke en hånd, eller unnskyldte seg. han bare så på henne som om hun var en ekkel snørrklyse. i hendene hadde han to spar-poser, og over hodet hadde han en svart hette. "skal du unnskylde deg, eller?" freste han. lisa fnøs og tørket seg under øyene. hun dyttet seg opp fra rennesteinen og fortsatte å gå bortover.
hun visste at det var dumt, men å gå samme veien som han var ikke snakk om.
heldigvis kom lisa seg ut av nabolaget uberørt og like hel. hun fant veien ut i en hyggelig gågate hvor ved enden hun fant en liten kafé med mørkebrunt trepanel og en middelmådig dame med kort, svart hår og ryker rundt øyene som stod i kassen.
