Lisa Berglund har en hemmelighet. Hun har en hemmelighet så stor at hun holder på å eksplodere, og en gretten nabo hjelper ikke.
Liam Payne har sinneproblemer. Han har sinneproblemer så alvorlige at hele han holder på å eksplodere, og en høylytt na...
¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.
¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.
dangerous-left boy[feat. big data] "it must be faith, I found a place for us I bet you didn't know that I was dangerous,"
lisa fikk ikke sove den natten, etter en ny runde i sin onde sirkel. hun satt kun på sengekanten og tenkte med hodet i hendene til lillesøsteren banket på døren og informerte om frokost. lisa hadde kun sagt hun ikke var sulten og reist seg opp. hun trengte en god dusj for å spille med. så det gjorde hun.
lisa plukket med seg nye klær fra skapet og forsvant inn på badet, hvor hun mistet klesplagg etter klesplagg. hun entret dusjen og skrudde på vannet på det kaldeste. hun klynket svakt men lukket øynene; beit det i seg. de skitten-blonde krøllene klistret seg til hodet og gårsdagens tørkede tårer rant ned i sluket. hun lot tankene forlate hodet og alt vondt bare gli av huden hennes, ned i avgrunnen. det føltes godt, selv om det kalde vannet sved mot huden; faktisk var det kanskje det som var best av alt. å virkelig begynne på nytt, så virkelig at du følte det. hun vasket håret sitt med en sjampo og balsam som luktet aprikos og skrubbet kroppen med noe som luktet jordbær, og da hun ble ferdig og stod på flisene med håret i en turban og kroppen pakket sammen i et håndkle var alt borte og lisa kunne spille tenåringsdatter igjen.
hun dro på seg undertøy med hvite, blå og lilla striper og etterpå svarte jeans med hull på knærne med en grå t-skjorte over det hele. hun forsvant inn på rommet igjen med håret i en turban for å finne sokker. hun åpnet skuffen og begynte å grave etter to sokker som matchet, men etterhvert ga hun opp og endte med en hvit ankel-sokk og en blårutet som gikk like over ankelen. hun begynte lavt å mumle på en sang, den sangen de spilte på en liten konsert i sentrum.
hun kastet turbanen i skittentøy- kurven på rommet hennes. håret hadde allerede begynt å krølle seg, men det var langt fra tørt. hun bestemte seg for å la det være. lisa lot blikket gli ut vinduet som viste rett inn på rommet til naboen. det var så rotete, tenkte hun. det var ikke bare klær på gulvet og uredd seng, men ølflekker på veggene og skapdøren og røykstubber i vinduskarmen. lisa syntes at speilet var knust også. hun hadde syntes synd på han, hadde det ikke vært for at han var så guffen ovenfor henne.
