Kampen Mot Skyggene

Kapittel 1

Fjærpus gjorde et byks før han landet oppå den myke kattungen.
"Tok deg!" Hylte Fjærpus og så på broren, Ildpus.
Den røde hannkatten var så liten. De var snart seks måner, men likevel så Ildpus ut som en 3 måneds kattunge.
"Det er urettferdig! Jeg sov bare, du kan ikke angripe noen uskyldige, det er imot krigerkodeksen."
Fjærpus visste at det ikke var sant, for krigerkodeksen sa ingenting om å angripe kattunger som lo å sov.
"Det er det ikke, du vil bare ikke innrømme at jeg fanget deg." Med en rask bevegelse hoppet han av broren. Den lysningen som hadde vært så varm før, var nå dekket av en kjølig bris.
Fjærpus hutret og pilte bort til den skilpaddemønstrede søsteren.
Hun lo og sov, tett inntil den brune moren, Konglestøv. Fjærpus nølte, men tok ikke sjansen på å gå glipp av å vekke krigere i krigerhulen, ved å sove.
Ja, ja og ja, han fikk ikke lov til å vekke krigerne mer, men denne gangen var det verdt kjeften han sikkert fikk.
Han hoppet ut av barselhulen og ble sjokkert over hvor kaldt det var. Vinden bar meg seg den kalde duften av snø. Han trakk seg tilbake. Kanskje det er lurt å sove likevel. tenkte han. Han lo seg tett inntil Konglestøv og lukket øynene.

Fjærpus snek seg fram, den feite musa hadde ingen sjans nå.
Jeg er verdens beste jeger! tenkte han og så på musa. Han vrikket litt på seg før han hoppet mot den og drepte den.
Han skulle til å ta et jafs...
Men så våknet han.
Han så seg rundt og oppdaget at hva var i barselhulen.
Det var bare en drøm.
"Våkne!" Den spinkle stemmen lød fra søsteren som satt ved siden av, og tydeligvis ikke hadde lagt merke til at han hadde våknet.
"Hva er det?" Han løftet på hodet og så søsteren, de ravgule øynene glødet av spenning.
"Hvorfor er du så spent?"
"Vi skal bli lærlinger!" Hylte hun av iver og hoppet ut i lysningen.
Endelig! tenkte han. Han stormet ut i lysningen og blikket møtte klankattene som hadde samlet seg, litt tidlig.
Steinstjerne smøg seg ut av lederhulen, skjønt, han hadde levd lenge, men han hadde ikke sett like ille ut som nå. Ribbeina var synlige under den grå og flekkete pelsen.
Han krøket seg sammen før han spente musklene og hoppet opp på storsteinen.
"Alle katter som er gamle nok til å fange sitt eget bytte: Kom og hør hva jeg skal tale om!" Ropte han ut i kattemengden.
Fjærpus satte seg ved siden av søsknene, foran storsteinen. Han kjente igjen den myke pelsen til moren komme bak dem, og så en tunge som dro pelsen flat på toppen av hodet hans.
Han ristet henne av.
"I dag er vi samlet for å utnevne tre nye lærlinger." Han så ned på søsknene.
"Kom fram!"
Fjærpus, Øglepus og Ildpus kom fram med sjenerte blikk og strittende pels, som strittet av spenning.
Det så ut som at Steinstjerne nølte, men så tok han ordet:
"Ildpus, du har nå vært i barselhulen i seks måner, og er klar for å trene for å bli en kriger." Han flyttet blikket mot Museklo. Den brune hannkatten så på med øyne som var umulig å tolke, han satt i nærheten av søsknene som nå skulle bli lærlinger.
"Museklo, mentoren din var Snøfall og vi vil for alltid hedre krigeren, den dag i dag skal du få sjansen til å lære bort dine flotte ferdigheter med denne lærlingen."
Museklo så på Ildpus med varme øyne, nesten som ilden selv.
"Fra nå av og til du har fortjent ditt krigernavn, vil du bli kjent som Ildpote!" Steinstjerne hvilte snuta på broren sitt hode. Museklo presset seg frem for å møte lærlingen sin og berørte nesen med snuten hans før han satt seg ned ved siden av.
Steinstjerne flyttet blikket mot Ørneflukt. "Ørneflukt, mentoren din var Bekkglans og han har delt ferdighetene sine med deg, så nå er du kar for å ta imot din første lærling for å dele ferdighetene dine."
Han så på Fuglepus igjen. "Fuglepus, fra og med og nå og til du har gjort til rette til ditt krigernavn, vil du bli kjent som Fuglepote!"
Ørneflukt nærmet seg med snille øyne. Han satt seg ved siden av Fuglepote. Han kjente stoltheten strømme på.

"Fra og med og nå, og til du har trent til ditt krigernavn skal du bli kjent som Øglelabb!"
"Ildpote! Fuglepote! Øglelabb!" Klanen ulte ut lærlingnavnene.
Steinstjerne hoppet av steinen og forsvant inn i lederhulen etter en hostekule.
Vi er lærlinger!
"Kom'a, Fuglepote!" Han svirret rundt og så Ørneflukt, Ildpote, Øglelabb, Museklo og Steinarr, mentoren til Øglelabb.

"Dette er lysningslia, her kan katter ligge å sole seg på varme dager, hvis de ikke gjør plikter." Mjauet Museklo.
"Det er også her Museklo bruker halve livet sitt på å late seg!" Snøftet Ørneflukt av latter.
Museklo fnøs og så en annen retning med lattermildt blikk.
"Hvor skal vi nå?" Spurte Øglelabb forsiktig, trolig for å ikke ødelegge den gode stemninga.
De tre mentorene så på hverandre mens de mjauet lavmælt.
Fjærpote kikket opp på mentoren sin, de brede skuldrene bølget under pelsen mens han beveget seg.
"Vil dere dra til Stjernesteinen?"
Fjærpote hadde hørt om Stjernesteinen, stedet hvor alle klanene møttes i fram og diskuterte ting.
"Ja!" Mjauet Ildpote av iver.
"Men da drar vi til leiren etter det, det er et stykke." Mjauet Steinarr advarende. "I hvert fall føles det slik når dere har gått rundt i territoriet vårt en stund."
Fuglepote presset brystet frem for å vise at han taklet det.
De nye lærlingene labbet spent etter mentorene sine til de hørte vannet sildre i elva. Fuglepote løp fram for å se på dem. Det var rim på gresset på den ene siden, dekket av rim.
"Se deg for!" Ropte en stemme bak ham.
Han snudde seg og så Museklo komme labbende mot ham, etterfulgt av de andre.
"Se på det hvite!" Mjauet han og snudde seg til elven igjen.
"Det kalles rim, det kommer før snøen, nesten som en advarsel om at vi må gjøre oss klare til løvbart." Mjauet Museklo bak ham.
" Vi er nødt til å krysse den."
Se og lær. Gjettet Fjærpote at Museklo tenkte idet han hoppet raskt fra an rullestein til en annen.
Plutselig høres lyden av skrapende klør og et plask.
Museklo har falt.
"Hjelp meg!" Skrek han før lyden av skriket ble dempet av vannet.
Ørneflukt bykset mot han og strakk på halsen for å få tak i klankameraten.
"Ikke gjør det, vi kan ikke miste to katter i vannet." Mjauet Steinarr raskt.
"Vi kan ikke la han drukne!" Knurret Ørneflukt.
"Vi skal ikke det! Øglelabb!"
Søsteren snudde seg mot mentoren sin.
"Hent en stor og lang pinne til meg, nå!" Mjauet han og så Museklo delvis forsvinne under vann.
Øglelabb nikket raskt og stormet avgårde.
Like etter at hun stormet avgårde kom hun tilbake med en lang pinne som hun ga til Steinarr.
Han strakte på halsen og strakk pinnen ut til der den ikke så fult synlige Museklo var.
"Ta i mot!" Mjauet Ørneflukt høyt til Museklo. Museklo tok tak i pinnen og Steinarr dro han opp.
"Og det er slik man ikke gjør det." Mumlet Museklo lavt.
"Jeg beklager, men vi må få Museklo hjem til leiren nå, vi drar til Stjernesteinen i morgen. Nå kan vi heller dra tilbake til leiren og varme oss." Mjauet Steinarr.
Med oss mente han egentlig Museklo, gjettet Fuglepote,

----
Første kapittel.
Det var ikke veldig langt, men det må ikke bli så langt at det blir kjedelig, for det er kjedelig.
Vote :D