•••
Katherine
Mandag 10/7-18
Siste time var over, og jeg var på vei til biblioteket for å gjøre min del av naturfags-prosjektet. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre halve, også kunne Martinus og Chris ta støyten for det som ikke var gjort. De var ikke mitt problem.
Jeg hadde ikke turt å spørre Lincoln om hvor biblioteket lå, og var derfor på vei nedover korridoren, og søkte blindt etter biblioteket. Jeg hadde heller ikke turt å spørre om det var greit for han om jeg gjorde én del av prosjektet eller ikke.
Mamma skulle nok få snakket med Lincoln hvis det var grunnen til at jeg muligens hadde fått en dårlig karakter.
I enden av gangen var det en stor, blå dobbeltdør, med et skilt hvor det sto "skole-bibliotek" hengendes over døren. Jeg skjøv opp dørene og gikk bort til resepsjonen, mens jeg så fascinert på alle bokhyllene med de fargerike bøkene.
"Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?" spurte den unge bibliotekaren bak skranken meg, med en lys og vennlig stemme.
"Hvor er hylla med fakta-bøker?" spurte jeg den blonde bibliotekaren, hvor det sto "Karen" på navneskiltet hennes. Hun pekte i retningen bak meg, og jeg nikket, før jeg fulgte fingeren hennes med blikket.
Da jeg hadde kommet rundt hjørnet, så jeg Martinus stå å bla i en tykk, blå bok hvor det sto "norsk forhistorie" på forsiden. Han så ut til å nyte innholdet i boka, for han sto med et glis om munnen. Jeg studerte han en stund, før jeg latet som om jeg ikke hadde sett han enda.
"Neimen" utbrøt jeg og satte hendene mine på hver sin side av hoftene mine. Martinus rykket til og hoppet et skritt bakover. Jeg fniste til av reaksjonen hans, mens Martinus kastet på det sandblonde håret sitt.
"Shut the fuck up. Hvis du sier det her til noen, skal du virkelig..." truet han meg og klappet igjen boka, slik at det hørtes et smell.
"Hvorfor skal jeg la være å si det til noen, når du stjal daimen min fra meg i går?" Jeg så utfordrende på han og hevde begge øyenbrynene mine.
"Fordi ellers stjeler jeg flere sjokolader fra deg vel" sa han som om jeg var dum. Jeg pustet dypt inn, lukket øynene og åpnet dem igjen. Martinus så på meg som om jeg hadde psykiske problemer, og jeg himlet med øynene som svar.
Øynene hans festet seg i mine og ingen sa et ord. Martinus ga fra seg et oppgitt sukk, før han begynte å gå mot meg. I det han passerte meg, tok jeg tak i håndleddet hans og dro han mot meg. Det myke stoffet fra den beige genseren hans, knuget under fingrene mine.
"Er du interessert i norsk historie?" spurte jeg han og tok tak i boka han skulle gå med til skranken. Jeg gikk noen skritt foran Martinus, sånn at han ikke skulle få tak i boka.
"Nei hva faen?" Han snappet den ut av hendene mine, og presset den inn i den store, brune bokhylla igjen.
"Hvorfor finner jeg deg her med en bok i hånda da?" Han klødde seg nervøst i bakhodet og bet seg svakt i underleppa. Daim-stjeler eller ei, Martinus var drit kjekk.
"Hvorfor snakker du med meg i det hele tatt?" sa han spydig og skiftet tema. Jeg krysset armene mine over brystet mitt.
"Har du en sånn spesial behandling som gjør at ingen andre en gutta dine kan snakke med deg kanskje?" Martinus dyttet meg inntil bokhylla, slik at tre bøker falt ned på gulvet. Han hadde begge hender på skuldrene mine og øynene festet i mine. De var mørkere enn sist gang jeg fikk øyenkontakt med han, og de avslørte ingenting.
Martinus sto så nærme meg at jeg kunne høre han puste. Jeg fryktet at han skulle prøve å få meg til å falle pladask for han, med teknikken han brukte på lørdag.
"Du aner ikke hvem du ypper med. Du vet ikke hvor mange Daim jeg er i stand til å snappe ut fra hylla rett foran deg! Jeg trodde du hadde lært fra forrige gang vi havnet i en sånn situasjon?!" freste han i ansiktet mitt, sånn at spyttet hans traff meg overalt i ansiktet. Jeg gispet og dyttet han fornærmet unna meg, tørket av meg spyttet med genseren.
"Hvordan våger du" truet jeg og sendte han et stygt blikk før jeg gikk forbi han, og passet på å dulte han borti skulderen på veien. Jeg fikk øye på et ledig bord, satte meg ned, og fant frem skolesakene mine.
Noen minutter med konstant tasting, stilte Martinus seg opp foran bordet jeg satt ved. Jeg hevet et øyenbryn og så skeptisk på han.
"Hva vil du? Spytte litt mer på meg? Eller kanskje gi meg flere brukne ribbein? Din Daim-stjeler" sa jeg spydig og så ned på pc-en min igjen. Jeg hørte Martinus nøle før han sukket oppgitt.
"Bare gi meg den jævla naturfagsboka og rydd plass til meg!" sukket han og pekte på en av bøkene som det sto "natur" på, og som var slengt rundt om på bordet. Jeg var ikke en av de type personene som måtte ha det ryddig rundt seg for å kunne klare å konsentrere seg.
"Ikke med den tonen du" mumlet jeg og prøvde å virke uinteressert, men klarte ikke å skjule det store gliset som holdt på å bre seg utover halve ansiktet mitt.
"Like før jeg ombestemmer meg" sa han og var på vei til å snu seg, da jeg kastet en bok på han. Martinus tok den imot og jeg kunne se hvordan munnvikene hans strekte seg oppover til et smil.
Han skjøv ut en stol fra et av de andre bordene, og satte seg ned ved siden av meg.
"Jeg gjør ikke dette frivillig altså" insisterte han på, etter en stund med jobbing. Jeg møtte de vakre øynene hans med mine, og jeg kjente jeg ble varm tvers igjennom kroppen. De var blitt kastanjebrune igjen.
Jeg snudde hodet mitt vekk fra han og latet som om jeg leste i en av bøkene som lå på bordet fremfor meg.
"Neida" mumlet jeg med et glis om munnen og røde kinn.
•••
"Du?" sa Martinus og avbrøt den intense jobbinga vår.
"Ja" mumlet jeg med blikket ned i alle setningene vi hadde skrevet på kort tid.
"Ville det ha hjulpet hvis jeg hadde kjøpt deg en Daim?" Jeg kikket motvillig opp fra naturfagsboka og så på han med et overraskende blikk.
"Ja" nikket jeg ivrig.
"Synd"
"Historie interessert" mumlet jeg og så ned i boka igjen. Martinus rykket til og dultet meg i skulderen.
"Faen ta deg altså" lo han med en nydelig latter. Jeg hadde aldri hørt han le før og jeg kunne ikke noe for å le med den fæle latteren min. Han hadde smittsom latter.
"Greit, nok morro. Tilbake til arbeidet nå, bokorm" fniste jeg og ventet på dultet i skulderen, som jeg fikk.
-
-
-
-
-
-
Litt av et temperament må jeg si, Martinus '-'
Kan noen plis hjelpe meg med å finne et shipname til dem? :))))
Aner ikke hvor mange ganger jeg skrev "Daim", men jaja. Må bare understreke at Katherine er besatt av Daim XD
Husk og vote og kommenter <3
// Milla <3
Ord: 1210
YOU ARE READING
I don't care ~ M.G
Fanfiction••• "Jeg flyttet fra skolen jeg hadde så mange venner fra, og til det store og ukjente. Jeg hadde det fint, helt til alt ble til rent helvete" ••• Inneholder mye forskjellig :) Blant annet banning +++ Les for å finne ut resten ;)
