Siste Farvel

2

Inn kom to personer. Ei jente og en gutt. Gutten hadde ravn svart hår og mørkebrune øyne. Jenta hadde brunt langt hår og grå øyne. Ved første øye kast kunne man si at begge var rundt 19 eller 20 år. Men vis man kjente dem så viste man at begge var 130 år gamle. Og det gjorde jo jeg. Det var jo Jem og Tessa. Begge så triste ut, men det var ikke rart. De satte seg ned ved siden av sengen, og tok hendene mine i deres. "Du kommer til å klare deg" sa Tessa. Hun var den første til og si noe. Alle viste at det var løgn. Jeg kom ikke til og overleve. Sånn var det bare. Jeg snudde hodet mot henne og smilte. Hun smilte tilbake. "Døden er ikke så ille sier dem" sa jeg å smilte. Jem smilte sørg modig og Tessa kvelte en latter. Selv på de mørkeste dager, kunne jeg få noen til og smile eller le. "Hvor lenge har du igjen" spurte Jem, og så ut som han skulle gråte. "Rundt en halv time" sa jeg. "Vil du virkelig kvitte deg med meg? Er jeg SÅ irriterende?" spurte jeg, mens jeg lo litt. Jem begynte og smile og Tessa lo. "Nja, noen ganger?" lo han, mens han røsket meg i håret mitt. Jeg smilte til han og lo. Jeg lente meg tilbake, og begynte og slappe av. Men plutselig kjente jeg utholdenhet smerte i brystet, og jeg krøket meg sammen. Jeg begynte og hoste, og jeg kjente blod smaken i munnen og på leppene. Jeg kjente blodet renne nedover haka mi, ned over halsen. Jeg så opp og Tessa var hvitt som et laken, men Jem var rolig. Han fant en klutt og en liten bolle med kalt vann. Han begynte og vaske vekk blodet jeg hadde rundt munnen, og jeg begynte og smile. "Jeg er ikke en liten jente" sa jeg til han. Han så rart på meg. "Noen ganger tror jeg det" sa han.