Drømmen min om han

{2} Jeg bryr meg ikke

Som forventet. Nasen hans var desidert perfekt strukturert, men ikke like god som verdens nydeligste kake. Mer som verdens hardeste kake. I det minste vart mitt første kyss reddet mot en mulig hardt skadet nese. 

Det er sikkert noen som ville at en player skal ta ditt første kyss. Men ikke jeg. Jeg kommer til å bli såret. Spesielt siden jeg faktisk liker den idioten av en player. Jeg har konkludert med at jeg bare vil meg selv vondt. Så da er det bedre å ikke bli inkludert med han i det hele.

"Vell den nesen var veldig god å kræsje med må jeg si. Nesen din må jo være profesjonell i å gi andre nesebrudd.", sa hans mens han masserte nesen sin.
Jeg brøt ut i latterkrampe. "Jeg skulle si nett det samme til deg!"
"Attraktive hjerner tenker likt vet du."
"Eh, faktisk så er det smarte hjerner tenker likt."
"Jaja drit i."

Jeg stirret på han og kjente kinnene mine bli varmere og varmere. Jeg begynte å bli ukomfortabel så nærme han. "Kan du sleppe meg?"
"Nei, jeg liker meg i denne posisjonen jeg."
Jeg så olmt på han før jeg smalt kneet opp i skrittet hans.
Alexander stønnet før han brøt ut i latter, "Du er virkelig noe for deg selv ass",
"Noen må jo bli fødd unike vet du." sa jeg med ett selvsikkert smil.
"Haha, ja det er veldig sant."

Alexander slapp armene han hadde stramt rundt meg før han slang ene armen rundt skuldrene mine. Jeg var små svimmel. Jeg begynte å slite med pusen. Jeg pustet tyngre og tyngre og synet mitt ble mer utydelig for hvert åndedrag jeg tok. Jeg ble mindre og mindre til stede før alt mørknet for meg.

Jeg våknet opp i ett lyst rom. Rommet var ukjent, og jeg hadde ikke vært her før. En person med en hvit frakk kom rommet. 

"Jeg ser du er våken ja" mumlet han til seg selv. Før han gikk bort til meg. Han fant frem en lommelykt og lyste på øynene mine. Han forsatte å mumle til seg selv før han gjekk ut av rommet igjen. Så her var jeg, alene i ett ekkelt og gul-hvitt rom, som jeg antok var ett rom på sykehuset.

Ut av det blå small døren opp. Alexander kom gående inn med hendene i lommene på den svarte og hullete buksen sin. Det første han sa til meg når han så at jeg var våken var.
"Fy faen du lager jo bare problemer for meg. Du ble helt vekke i sted og skapte meg mye problem. Jeg måtte fader meg få deg hit på en eller annen måte. Og ikke nok med det så hadde jeg ingen planer om å bli sett sammen med en særing- som deg."
Jeg fikk tårer i øynene. Jeg forventet ikke at han skulle si sånne ord til meg. Jeg tok meg sammen før jeg svarte så bra jeg kunne. "Det kan godt hende at det er sant, men du gjorde noe godt. Du fikk meg- som var i bevisstløs tilstand på sykehuset selv om du ikke ville. Og det viser i en helhhet at du har menneskelighet. Du er villig til å hjelpe andre selv om du ikke vil."
"Jeg bryr meg ikke om hva det er, det er uansett bare problemer. Det første du gjør når du møter meg, er å skape problemer for meg. Jeg hadde bare skapt problemer for meg selv om jeg hadde latt deg ligge der, så jeg ville droppet de høye tankene du har om deg selv om jeg var deg".
Ikke bare er han en player, men også en drittsekk. "Er det ikke sånt venner gjør da?"
"Jeg tror du har misforstått noe her. Du og jeg, vi er IKKE venner. Du er bare noe jeg kunne brukt til underholdning, ellers er du helt ubrukelig for meg. Jeg bryr meg faen ikke om hva som skjer med deg, du kunne like gjerne forsvunnet for min del. Så om du ikke har planer om å tilbake-betale meg på en eller annen måte. Som for eksempel å bli min nye personlige form for underholdning, så gjorde jeg virkelig noe helt unødvendig." svarte han kaldt før han gikk ut døren igjen.
Tårene truet med å komme. Jeg forstod ingenting, han var jo så hyggelig i sted- til en viss grad. Hvorfor ble han sånn nå da? Er han virkelig så avhengig av å få seg en rype, som han kalte det? Jeg har ingen intensjoner om å bli rypen hans! Uansett hva han sier. Han kan styre seg selv som han vil, men hell no om han får meg til å bli noe idiotisk som en form for underholdning!