Udødelig, jeg?

Kapittel 27

Jeg håper hun faktisk forstår alvoret. Hel er sånn, sår splid, tvil og hat. Derfor har jeg aldri likt den kvinnen. Eller det liket, kommer an på øynene som ser. Frøydis ser på meg med morderiske øyne før hun sukker og sier oppgitt:

- Jeg vet ikke hvorvidt du faktisk forteller sannheten eller ikke, men jeg stoler på at du ikke lyver meg opp i ansiktet. Det syns jeg ikke at jeg fortjener. Hva har jeg liksom gjort?

- Ingenting! Og jeg er enig!

Jeg holder armene over hodet for å vise at jeg gir meg. Hun sukker og reiser seg.

- Skal vi gå videre?

- Ja, så Hel får oss fort ut herfra.

Jeg humrer av kommentaren hennes. Jeg skal minne meg selv på at jeg må passe meg for den skarpe tungen hennes. Den er like dødelig som Mjølner.

Vi vandrer en stund til før jeg skimter lys. Vi kommer til et sted der landskapet endrer seg fra mørkt og dystert til grønt og frodig. Jeg ser på Frøydis før jeg hvisker:

- Her ser vi egypternes verden. Den underverdenen endrer utseende etter hva dødsgudene føler og tenker.

- Nei, gjør den? Kan du skaffe meg et slikt rom også?

Jeg ler og holder på å miste pusten her jeg står og hun smiler. Til slutt ender det med at vi begge ler og jeg må dessverre si til henne at jeg ikke kan trylle frem slike rom. Vi ser flere underverdener og hun virker sliten når vi vender hjemover igjen. Hun ble vel mest fascinert av den egyptiske som endre utseende, men likte også den greske. I hvertfall det greske paradiset. Hun syntes synet av grekernes «helvete» ikke var noe særlig. Jeg måtte for en gangs skyld si meg enig.

Sam's synsvinkel

Dagen etter alle de strabasiøse konkurransene er vi på vei ut av Utgard. I døra stopper Utgards-Loke oss. Vi ser alle litt slukøret opp på ham.

- Så dere drar? Spør Utgards-Loke

- Ja, vi trenger tid til å tenke.... På igår, mumler Frøy lavt.

- Igår.......... gjorde dere noe helt utrolig, alle sammen.

- Utrolig? Njord hever et øyebryn

- Jeg trodde jeg var rask, mumler Frøy

- Jeg trodde jeg var smart, sier Njord

- Hva gjorde du? Jeg ser med smale øyne opp på Utgards-Loke.

- Det var illusjoner alt sammen, for eksempel du, Frøy. Løper du fortere enn du tenker?

- Nei, selvfølgelig ikke.....

- Du løp mot tankene. Og du Njord, er du smartere enn klokskapen selv?

Njord står der med haka i bakken mens han rister på hodet.

- Nei, jeg er nok dessverre ikke smartere enn klokskapen.

- Og du Sam, gjorde det umulige. Du vant en reaksjonskonkurranse mot reaksjonen selv. Du greide å lure den i universet med raskest reaksjon. Hva føler dere?

- Små, ubrukelige og som ingen, sier Njord og ser ned i bakken.

- Dere er overhodet ikke ingen, hadde jeg visst hvem dere var før jeg inviterte dere, så ville jeg aldri invitert dere hit og jeg kommer nok ikke til å gjøre det igjen.

Vi sier farvel til Utgards-Loke og begynner å gå. Jeg snur meg for å kaste et siste blikk på Utgard. Da er den store borgen borte. Jeg småløper etter de andre, nå skal vi få en ende på dette håpløse oppdraget.

Dette er også et kjent vikingskip. Skipet heter Gokstadskipet og står sammen med Osebergskipet på Vikingskipmuseet på Bygdøy. Det vil forresten, mest sannsynlig bli en bok nr to siden jeg planlegger å avslutte denne snart, men det er mye handling igjen.