Dream summer

Kapittel 2 - hotellet

Matts POV:

Jeg skjekket inn på hotellet for oss, og jeg kjente at sommerfuglene kriblet ved tanken på at jeg skulle dele rom med Sofia i 2 uker.

- eeey!!, hørte jeg fra heisen. Det var Carter.

- hei!, smilte jeg. Carter er min beste venn, og jeg har ikke sett han på 2 måneder. Selv om det føltes som det var en evighet, var det bare 2 måneder.

- HEEI!, smiler Sofia når Matt kommer bort til oss.

- Carter, dette er Sofia. Og Sofia, dette er Carter, sa jeg og flirte av meg selv.

- hyggelig å hilse på deg mr. Reynolds, sa Sofia med en elegant stemme, og lo litt av seg selv da hun sa det.

Jeg lo tilbake og sendte henne et smil. Hun smilte tilbake.

- eeh.. Er det noe mellom dere to eller..?, spurte Carter som hadde sett alt.

- neinei, svarte Sofia med en gang. Selv om jeg viste at det ikke var noe mellom oss, følte jeg at magen vrengte seg da hun sa det.

Carters POV:

Jeg så glimtet i øyet til Matt da han smilte til Sofia. Jeg skjenner Matt så godt at jeg kan føle det på meg når han er forelsket, men jeg ville ikke plage han så mye, så jeg lot det ligge.

- vell, vi får vell finne rommet deres, sa jeg litt mistenksom.

- det er vel best, svarte Sofia, og fulgte etter meg da jeg gikk mot heisen.

- øy.. Vent, sier Matt, og smetter inn heisen i det den lukker seg. Heisen var smekkfull av folk, og vi sto tett i tett. Matt og Sofia stod veldig tett, og jeg viste at Matt nøt øyeblikket.

Sofias POV:

Matt og jeg sto veldig nærme hverandre, og jeg kunne skjenne pusten hans. Jeg måtte flire da jeg så Carter som hadde blitt trykt inn i et hjørne av en feit russer. Det wææ-få-meg-vekk-herfra blikket Carter sendte meg var umulig å ikke le seg i hel av, men jeg holdt latteren inne.

----

Heisen stoppet endelig i vår etasje som var 11, og jeg smatt ut. Når jeg, Matt og Carter hadde kommet oss ut. Døde jeg av latter! Jeg kjemet for ikke å dette ned på gulvet, men det var tilslutt ingen vits i å kjempe, og jeg datt i gulvet. Der lå jeg og Matt og holdt på å le oss i hel. Mens Carter stod der helt seriøst, og syntes ikke det var noe morsomt.

- vel.. Vi får vell finne rommet deres da, avbrøt Carter når han etter litt ble lei av at vi lo.

- oki, svarte Matt. Jeg nikket på hodet som svar, og vi gikk i retning rom 1105.

- vårt rom er i 9 etasje, bekreftet Carter da vi fant rommet vårt.

- den er grei, svarte jeg.

Mens Matt løp inn og opp i senga når vi kom inn på rommet, brukte jeg muligheten til å spørre Carter:

- så.. Hvem er du her med?

- jeg er her med Emma, svarte Carter med et smil. Emma var Carters GF, og hun var en helt fantastisk jente. Jeg hadde facetimet med henne, me jeg hadde aldri møtt henne.

- du burde komme bordtom rommet vårt etterpå, hun gleder seg til å møte deg, sa Cartere, og smilte fra øre til øre.

- ja, kommer litt senere, si til henne at jeg gleder meg til å møte henne!, roper jeg da Carter er på vei mot heisen igjenn.

Når jeg så Matts lykkelige fjes da han hoppet som en gærning, kunne jeg ikke motstå å smile for meg selv. Han så så søt ut der han hoppet opp og ned.

----

Det banket hardt på døra, og jeg gikk for å åpne. Der stod Nash og Cameron med digre smil, og før jeg rakk å si hei hadde de allerede kommet inn på rommet. Jeg lukket døra, og Cameron snudde seg mot meg og smilte. Jeg vet ikke om det var et vennlig smil, eller et flørtesmil. Men en ting var sikkert- han var dødssøt der han stod og smilte.