Skate Jenta

Ulv?!!

Carter: Jeg lå enda i sykesenga og snakket med Louise om det som hadde skjedd, hun var veldig sjokkert. Jeg må bare på do sa jeg og tokk krykkene mine og stabbet meg til toalettet. Når jeg var ferdig med mine private ting gikk jeg tilbake til Louise. Jeg la meg ned i senga og Louise hjalp meg med å ta dyna over meg. BANK BANK hørte jeg fra døra, kom inn sa jeg. Inn døra kom Naill,Louis,Liam,Zayn og Harry. Jeg tror jeg går ut en liten tur sa Louise og gikk, hun skjønte at vi ville være alene. Guttene satte seg i sofaen, hva gjør dere her freste jeg sint. Harry gikk mot meg, jeg så han hadde noe handa og da så jeg hva det var, det var en sprøyte. Han stakk den inn i armen min, jeg prøvde å rope på hjelp men Liam tokk handen sin over munnen min. Jeg kjente at jeg ble svakere og svakere og tilslutt sovnet jeg i broren min sine armer ( Louis).

Fortsatt Carter: Når jeg våknet lå jeg i en bil og på fanget til noen. Da jeg så opp så jeg Louis, jeg sukket og sovnet igjen. Carter?!! Vi er fremme hvisket noen inn i øret mitt. Jeg reiste meg opp på bena og da inså jeg at ankelen min var brukket, jeg skrek i smerte. Tårene rant nedover kinnene mine, Shit sa Liam og løftet meg opp i bride style og bærte meg opp til rommet mitt. Han la meg i senga og trakk dyna godt over meg, han satte seg på sengekanten og så på meg med bekymrede øyne. Er det noe du vil ha før du sovner? Spurte han, Louis sa jeg bare. Han nikket og gikk for å hente Louis, etter en liten stund kom Louis og Liam inn på rommet mitt. Liam så på meg å jeg ga han et blikk om at jeg og Louis ville være alene, han nikket og gikk ut. Hvorfor kidnappet dere meg!? Spurte jeg med en trist tone, hæ? Louis hørtes veldig forvirret ut. Hvorfor kidnappet dere meg gjenntokk jeg. Du er søsteren min og jeg savnet deg sa Louis, men det gir jo ikke mening sa jeg irritert. Jo det gjør der sa han. La meg være i fred mumlet jeg, hva! sa Louis. JEG SA LA MEG VÆRE I FRED tårene randt nedover kinnene mine, javel sa han og gikk. Jeg hoppet ut av senga og glemte helt smerten i foten så jeg fikk et sjokk når den rørte bakken. Jeg holdt tårene inne og åpnet et vindu, jeg klatret ut og løp inn over skogen i full fart. Når jeg hadde løpt en stund så jeg byen. Jeg løp så fort bena mine klarte. Plutselig stod det en gutt forran meg og det var ingen av guttene, jeg tokk en backflipp og stod en meter forran gutten. Hvem i huleste er du?! spurte jeg, de kommer , løp! sa han til meg. Jeg nikket og begynte å løpe. Siden jeg var en ulv kunne jeg løpe dobbelt så fort som mennesker og vampyrer. Jeg forvandlet meg til den svarte ulven og fortsatte å løpe. Jeg gjemte meg bak en busk og så guttene stå i skogen å snakke.

Louis Pov: Hvor er hun? Spurte Niall. Jeg har ingen anelse , jeg kan ikke lukte henne svarte jeg. Hm det var rart, hun er jo ikke en vampyr. Hun er jo et men han stoppet. Hun er en ulv sa Harry stille men sint.^Ånei tenkte jeg, søsteren min var en ulv og jeg var en vampyr.

Carter Pov: Jeg hopet lydløst ut av buskene og stod forran guttene så de kunne se meg. Hvem er du? spurte Louis. Kjenner du ikke din egen søster igjen mumlet jeg , høyt nokk til at de kunne høre det. Hva i ???!!! sa Zayn og øynene hans ble røde. Hade sa jeg å snudde meg og begynte å løpe innover i skogen, jeg løp gjennom skogen og plutselig dunket jeg i noe hardt og falt bakover. Jeg reiste meg fort opp og knurret mot tingen, men det var ingenting. Jeg forvandlet meg tilbake til menneske igjen, hva skjedde? Tenkte jeg. Jeg begynte å løpe gjennom skogen, det var fantastisk. VI MÅ TA HENNE IGJEN hørte jeg noen rope. Det var Liam, går det ann tenkte jeg sint. Jeg løp opp på en fjell og satte meg så høyt at de ikke kunne komme opp. Jeg løftet hodet mot månen og ulte. Plutselig så jeg den hvite alfaen stå ved siden av meg, jeg stod opp og la meg ned som et tegn på respekt mot lederen min. Han nikket og jeg satte meg ved siden av han, hva gjør du ute nå på denne tiden? Spurte han, jeg tar meg en tur svarte jeg. Vet du hvem jeg er i mennskeform? Spurte den hvite alfaen. Nei sa jeg, vil du hvite det? Spurte han, jeg nikket og han forvandlet seg til menneske. Jeg kunne ikke tro det, det var Niall. Jeg gispet , hvordan!? Jeg er halvt ulv og halv vampyr sa han. Hvem er du da? Spurte han, jeg forvandlet meg tilbake til menneske og hørte Niall gispe. C-c-ca- Carter? Stammet han( WOW jeg hadde aldri hørt Niall horan stame) ja det er meg det, svarte jeg. Jeg må gå sa jeg og hoppet ned fra steinen, plutselig hørte jeg et skrik. CARTER!! Ropte bestevennen min Louise, jeg løp så fort jeg kunne mot hylet hennes. Der så jeg Harry sitte oppå henne med en kniv nær halsen hennes, LA HENNE VÆRE!!! Ropte jeg. Du har to valg sa Harry farlig rolig, en du kan bli med oss og aldri prøve å rømme eller to du kan se henne dø. Ditt valg, jeg blir med dere sukket jeg. Bra sa han og slapp Louise, han gikk mot meg. Harry tokk meg i armen og vi gikk hjemmover, du går rett opp på rommet ditt sa han og slapp meg. Jeg gjorde som han sa , på veien møtte jeg Niall som stod det med et forvirret ansikt. Jeg bare ignorerte han og gikk opp. Jeg lukket igjen døra og la meg ned i sengen og gråt meg selv i søvn. CARTER, DET ER FROKOST ropte Niall sin stemme, jeg kledde på meg og gikk ned for å spise frokost. Jeg ignorerte dem fullstendig, jeg tokk to brødsiver med leverpostei, og et glass med melk. Jeg spiser oppe på rommet sa jeg og gikk opp uten og se på dem. Når jeg var fredig med å spise tokk jeg fatet og glasset ned. Går det bra, Carter? Spurte Liam. Jeg bare nikket et kort nikk og satte meg i sofaen ved siden av Niall, du ser så blek ut sa Niall sin stemme. Ja som om det er noe nytt tenkte jeg sint. Louis satte seg ved siden av meg og hvisket inn i øret mitt: Du burde være glad jeg er den eneste som kan lese tanker hvisket han. Bare la meg være! sa jeg sint og gikk opp på rommet mitt. Jeg tokk en bok fra bokhyllen og satte meg end i sengen med ryggen inntil veggen. Jeg hadde valgt Harry Potter og ildbegeret den er jo kjempe bra. Etter en liten stund med lesing sovnet jeg. I morgenen skal jeg komme meg vekk fra dette marerittet og ingen skal stoppe meg.