Han kidnappet meg

Tanker....

Det var sommeren 2017. Det var en fin sommer, bortsett fra det som hente akkurat den dagen som det blir forklart nå. Det var vemmelig, og en ekkel tanke å tenke på. Det hadde vært lyst hele dagen, i tillegg til at det var en varm sommerdag, og sola begynte å gå ned. Jeg hadde kjeda meg den dagen, så jeg tenkte å komme meg ut. Da jeg stod opp tok jeg meg en dusj, skiftet, spiste frokost, og så en del på TV. Det beste TV-programmet jeg har sett på noen sinne. Det var humor, og det var alltid noe av å le av. Jeg var en del sliten den dagen så jeg tenkte å gjøre noe, istedenfor å bare sitte på sofaen og se på TV. Jeg slo av TV-en, tok med meg husnøkkelne, og låste døra. Klokka var ni om kvelden, og det var da sola begynte å gå ned. Jeg tok bussen ned til byen, og gikk på en restaurant. Jeg gikk inn, det lukta mat, og jeg så fullt av mat. Jeg hadde ikke følt meg så bra i dag, og ikke var så sulten, men nå er jeg sulten. Skikkelig sulten. Jeg satt meg ved et bord, og begynte å se på menyen som jeg fikk av dama som jobbet på den restauranten. Det var mye som fristet men en pizza har vært godt nå. Dama kom bort og spurte:
-Har du bestemt deg?
-Ja, jeg tar en pizza, nummer 5.
-Hva skal du ha for noe til drikke?
-Jeg tar en Pepsi Max.
-Og det var det?
-Ja!
Det var fullt av vinduer på denne restauranten. Sola skinte på rutene, og det var varmt. Mens jeg ventet på maten så så jeg ut. Det var en mann med svarte klær med grått hår, og noe som var dekker foran ansiktet hans som gikk forbi. Han stirret. Han gikk frem og tilbake. Stirret meg like mye i øynene son forje gang han gikk forbi. Jeg syntes det var vemmelig.
- Vær så god, her er pizzaen.
-Håper det smaker.
-Det så godt ut, tusen takk.
Når dama kom bort med pizzaen kunne jeg nesten bare tenke på mat akkurat da. Jeg kunne ikke tenke på den mannen som gikk forbi vindusruta som både stirra og så skummel ut. Jeg var så sulten. Jeg var så sulten. Jeg spiste fort, siden pizzaen var så god. Jeg tok en stor slurk av Pepsi Max flaska, og tittet ut, og der var den mannen igjen, stirret som vanlig. Jeg tok servietten, og tørket meg rundt munnen. Jeg gikk fra bordet, og takket for meg, og gikk ut. Jeg gikk litt fort. Jeg hadde en vemmelig tanke. Jeg hørte noen skritt bak meg. Jeg begynte å løpe.